Skip to main content

 

– først med nyheter om medisin

Hodgkin lymfom i barndommen øker risikoen for nevrokognitive problemer

Nevrokognitive utfordringer oppstår mellom 32 og 72 prosent oftere hos de som har overlevd Hodgkin lymfom som barn.

En ny studie, publisert i Blood, viser at voksne som har hatt Hodgkin lymfom i barndommen har økt risiko for neurokognitiv svekkelse. I tillegg kan røykevaner, trening og livsstil påvirke omfanget av problemene. Studien omfatter 1781 voksne, som er med i kohorten Childhood Cancer Survivor Study.

Forskerne inkluderte også 3196 søsken som en sammenligningsgruppe i forskningen. Gjennomsnittsalderen på analysetidspunktet var henholdsvis 37,5 år og 33,2 år, og det var i snitt 23 år siden de hadde fått diagnosen. Deltagernes neurokognitive funksjon, følelsesmessige problemer, helserelaterte livskvalitet ble vurdert. Hukommelse, planlegging, effektivitet og kontroll av følelser står i fokus, og studien viser at nevrokognitive problemer oppstår mellom 32 og 72 prosent oftere hos de som har overlevd Hodgkin lymfom.

– Resultantene fra denne undersøkelsen tyder på at de som har hatt Hodgkin lymfekreft i sliter med seneffekter som gir dem større belastinger enn det normalbefolkningen har. Studien undersøker problemer innenfor nevrokognitivt funksjonsnivå, følelsesmessige problemer, helserelatert livskvalitet og sosial status, det siste som arbeidslivsdeltagelse og lønn, sier Alexander Fosså, overlege ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus.

Svekket hukommelse

Studien viser at problemene er mer uttalt for de som har andre sykdommer i tillegg, som er overvektige, som røyker og er lite fysisk aktive. Det var ikke sammenheng mellom nevrokognitiv funksjon og hvor intensivt pasientene var behandlet. Hodgkin lymfom-overleverne var mer tilbøyelige enn søsknene til å ha svekkelse på både organisasjon (relativ risiko= 1,32) hukommelse (relativ risiko=1,72), følelsesmessig regulering (relativ risiko=1,56) og effektivitet (relativ risiko=1,37).  

De som oppfylte anbefalingene fra Centers for Disease Control and Prevention når det gjaldt trening, hadde en lavere risiko for svekkelse av effektivitet (relativ risiko=0,69) og organisasjon (relativ risiko=0,59). Fedme hos overlevende var forbundet med en høyere risiko for svekkelse av effektivitet (relativ risiko=1,64) ​​og hukommelse (relativ risiko=1,61). Sammenlignet med søsknene hadde Hodgkin lymfom-overleverne en høyere risiko for angst (relativ risiko=1,31) og depresjon (relativ risiko=1,33).  Hodgkin lymfom-overleverne var dessuten oftere arbeidsledige enn sine søsken (relativ risiko=2,02), deltidsansatte (relativ risiko=1,71) og hadde dårligere lønn (relativ risiko=1,80).

– Dette er ikke overraskende, vi vet at overlevere av Hodgkin har større problemer senere i livet enn friske jevnaldrende, både de som får diagnosen som barn og unge voksne. Størrelsesmessig ligger forskjellen jevnt over på rundt en faktor 2, det vil si at problemer på et gitt nivå forekommer opptil dobbelt så ofte. Heldigvis rammes ikke alle av problemer i fullt omfang, sier Fosså.

Modifiserbare risikofaktorer

Forskningen viste at røyking og fedme var modifiserbare risikofaktorer forbundet med svekkelse i åtte av områdene knyttet til livskvalitet. Fysisk aktivitet var forbundet med en redusert risiko for svekkelse når det gjaldt livskvalitet. Kardiovaskulære og nevrologiske tilstander av grad ≥2 førte til svekkelse i fire av de nevrokognitive områdene.

– Fokus i forskningen er på selvrapportert nevrokognitiv fungering, altså evnen til å mestre mentale belastinger i hverdagen slik de selv opplever det. Vi har i Norge liknende måter å undersøke dette på. Her viser andre undersøkelser mye av det samme som denne studien. Forebygging eller bedre behandling av disse plagene vil være vesentlig for å sikre et mest mulig normalt voksenliv for pasientene. Det antydes at problemene kan påvirkes ved å korrigere risikofaktorer som lavt aktivitetsnivå, røyking og overvekt, men det er jo ikke alltid klart hva som er sammenhengene. Er for eksempel overvekt en følge av helseproblemene eller overvekten en del av årsaken? Her må vi søke å finne ut mer, sier Fosså.

Forskerne håper at resultatene kan føre til at det blir foretatt en målrettet innsats for å forbedre Hodgkin lymfom-overleveres helse i fremtiden.

– Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at de som har overlevd Hodgkin lymfom behøver regelmessig screening for tidlig påvisning av kroniske helbredstilstander. I tillegg bør livsførsel tilstrebes, da disse overlevende ser ut til å være mer sårbare for nevrokognitive og psykososiale seneffekter, sier Kevin R. Krull fra St. Jude Children's Research Hospital i Memphis, en av forskerne bak studien.