Mors bruk av epilepsimedisin under graviditeten forbundet med dårlige eksamenskarakterer

Julie Werenberg Dreier

Barn med mødre som tok epilepsimedisinen carbamezepine under graviditeten, klarer seg dårligere under avgangseksamen i niende klasse, viser en studie som er basert på helseregistre. Men det er ennå for tidlig å ta konsekvenser av studien, sier seniorforsker Julie Werenberg Dreier.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neurology og har brukt danske registre som datakilde. Resultatene viser at barn med mødre som tok carbamezepine under graviditeten, klarer seg dårligere til avgangseksamen i niende klasse for dansk og matematik enn barn med mødre som ikke fikk denne medisinen.

Dette er første gang at carbamezepine til de grader tydelig har vist seg å kunne medføre nedsatte kognitive egenskaper hos barn med mødre som tok medisinen under graviditeten.

– Det er en spennende studie, fordi barna ble fulgt helt frem til 16-års alderen - og fordi forskerne har laget en rekke forskjelllige analyser for å underbygge at det faktisk var morens bruk av carbamazepine under graviditeten som gir forklaringen på hvorfor disse barna ser ut til å klare seg dårligere til avgangseksamen, sier Julie Werenberg Dreier, som er førsteforfatter på en leder i tidsskriftet Neurology om studien spesielt og emnet generelt. Hun er seniorforsker ved Bergen Epilepsy Research Group på Universitetet i Bergen og ved Center for Registerforskning på Aarhus Universitet, Danmark.

– I denne typen undersøkelser er det viktig å alltid være oppmerksom på om den sammenhengen som blir funnet skyldes legemiddelet – eller om det kan skyldes en bakenforliggende grunn til at legemiddelet blir brukt. I dette tilfellet om andre faktorer enn epilepsimedisinen kan ha skylda for barnas eksamensresultater.

For eksempel viser studiens resultater at ved å sammenlige barn av mødre med epilepsi, som tok carbamezepine under graviditeten, med barn av mødre med epilepsi, som slett ikke tok epilepsimedisin under graviditeten, så er det ikke lenger mulig å se noen statistisk signifikant forskjell.

Samtidig kunne ikke forskerne påvise noen dose-repons sammenheng – altså at sammenhengen med de dårlige eksamensresultatene ble sterkere jo mer epilepsimedisin moren fikk under graviditeten. Og slike funn ville det være normalt å forvente - hvis det virkelig fantes en årsakssammenheng.

For tidlig å ta konsekvenser

Epilepsimedisinen valproat har i en del studier vist seg å medføre medfødte misdannelser, hvis moren tog medisinen under graviditeten. Dette har blant annet medført at det nå - i Danmark - utelukkende anbefales valproat til gravide, hvis det ikke foreligger andre behandlingsmuligheter. Julie Werenberg Dreier mener likevel ikke at evidensen omkring carbamezepine er like sterk.

– Nå har vi fått et signal om at det på langt sikt kan være noen kognitive konsekvenser for barnet, hvis moren tar carbamezepine under graviditeten - og det skal vi være oppmerksomme på. Men resultatene skal bekreftes i andre studier og med andre registre som datagrundlag, før det går an å trekke konsekvenser av dem, sier Julie Werenberg Dreier.

– De danske registrene er en enestående datakilde for å foreta denne typen undersøkelser. Men på internasjonalt plan fins det også andre store projekter hvor det kigges på nettopp disse problemstillingene. I disse projektene har de blant annet mulighet for å ta høyde for eksempel mødrenes IQ og har bedre informasjoner omkring morens type av epilepsi og hvor mye medisin hun tok under graviditeten. Derfor er det viktig å se om resultatene for carbamezepine kan finnes i disse data’ene.

Vanskelige vilkår for forskning på gravide med epilepsi

Julie Werenberg Dreier forklarer også at det ikke er så enkelt å studere effekten av en epilepsimedisin gitt under graviditeten, fordi det ikke går an å gjennomføre randomiserte studier – altså hvor én gruppe med kvinner mottar medisin, mens en annen gruppe får placebo eller et annet legemiddel.

– Det er etisk uforsvarlig å teste ut medisiner på gravide, fordi vi ikke kjenner konsekvensene for det ufødte barnet. En løsning er derfor å lage registerstudier, hvor det etterpå blir undersøkt hvordan barn av gravide med epilepsi har utviklet seg, når man ser på for eksempel medfødte misdannelser, lav fødselsvekt og kognitive utviklingsforstyrrelser.

– Disse studiene er det etter hvert foretatt en del av, men for veldig mange typer av medisin – inklusive epilepsimedisin - har man fremdeles en begrenset kunnskap om hvordan den kan påvirke det ufødte barn på kort - og især lengre - sikt, sier Julie Werenberg Dreier.