– først med nyheter om medisin

Mors bruk av epilepsimedisin under graviditeten forbundet med dårlige eksamenskarakterer

Julie Werenberg Dreier

Barn med mødre som tok epilepsimedisinen carbamezepine under graviditeten, klarer seg dårligere under avgangseksamen i niende klasse, viser en studie som er basert på helseregistre. Men det er ennå for tidlig å ta konsekvenser av studien, sier seniorforsker Julie Werenberg Dreier.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neurology og har brukt danske registre som datakilde. Resultatene viser at barn med mødre som tok carbamezepine under graviditeten, klarer seg dårligere til avgangseksamen i niende klasse for dansk og matematik enn barn med mødre som ikke fikk denne medisinen.

Dette er første gang at carbamezepine til de grader tydelig har vist seg å kunne medføre nedsatte kognitive egenskaper hos barn med mødre som tok medisinen under graviditeten.

– Det er en spennende studie, fordi barna ble fulgt helt frem til 16-års alderen - og fordi forskerne har laget en rekke forskjelllige analyser for å underbygge at det faktisk var morens bruk av carbamazepine under graviditeten som gir forklaringen på hvorfor disse barna ser ut til å klare seg dårligere til avgangseksamen, sier Julie Werenberg Dreier, som er førsteforfatter på en leder i tidsskriftet Neurology om studien spesielt og emnet generelt. Hun er seniorforsker ved Bergen Epilepsy Research Group på Universitetet i Bergen og ved Center for Registerforskning på Aarhus Universitet, Danmark.

– I denne typen undersøkelser er det viktig å alltid være oppmerksom på om den sammenhengen som blir funnet skyldes legemiddelet – eller om det kan skyldes en bakenforliggende grunn til at legemiddelet blir brukt. I dette tilfellet om andre faktorer enn epilepsimedisinen kan ha skylda for barnas eksamensresultater.

For eksempel viser studiens resultater at ved å sammenlige barn av mødre med epilepsi, som tok carbamezepine under graviditeten, med barn av mødre med epilepsi, som slett ikke tok epilepsimedisin under graviditeten, så er det ikke lenger mulig å se noen statistisk signifikant forskjell.

Samtidig kunne ikke forskerne påvise noen dose-repons sammenheng – altså at sammenhengen med de dårlige eksamensresultatene ble sterkere jo mer epilepsimedisin moren fikk under graviditeten. Og slike funn ville det være normalt å forvente - hvis det virkelig fantes en årsakssammenheng.

For tidlig å ta konsekvenser

Epilepsimedisinen valproat har i en del studier vist seg å medføre medfødte misdannelser, hvis moren tog medisinen under graviditeten. Dette har blant annet medført at det nå - i Danmark - utelukkende anbefales valproat til gravide, hvis det ikke foreligger andre behandlingsmuligheter. Julie Werenberg Dreier mener likevel ikke at evidensen omkring carbamezepine er like sterk.

– Nå har vi fått et signal om at det på langt sikt kan være noen kognitive konsekvenser for barnet, hvis moren tar carbamezepine under graviditeten - og det skal vi være oppmerksomme på. Men resultatene skal bekreftes i andre studier og med andre registre som datagrundlag, før det går an å trekke konsekvenser av dem, sier Julie Werenberg Dreier.

– De danske registrene er en enestående datakilde for å foreta denne typen undersøkelser. Men på internasjonalt plan fins det også andre store projekter hvor det kigges på nettopp disse problemstillingene. I disse projektene har de blant annet mulighet for å ta høyde for eksempel mødrenes IQ og har bedre informasjoner omkring morens type av epilepsi og hvor mye medisin hun tok under graviditeten. Derfor er det viktig å se om resultatene for carbamezepine kan finnes i disse data’ene.

Vanskelige vilkår for forskning på gravide med epilepsi

Julie Werenberg Dreier forklarer også at det ikke er så enkelt å studere effekten av en epilepsimedisin gitt under graviditeten, fordi det ikke går an å gjennomføre randomiserte studier – altså hvor én gruppe med kvinner mottar medisin, mens en annen gruppe får placebo eller et annet legemiddel.

– Det er etisk uforsvarlig å teste ut medisiner på gravide, fordi vi ikke kjenner konsekvensene for det ufødte barnet. En løsning er derfor å lage registerstudier, hvor det etterpå blir undersøkt hvordan barn av gravide med epilepsi har utviklet seg, når man ser på for eksempel medfødte misdannelser, lav fødselsvekt og kognitive utviklingsforstyrrelser.

– Disse studiene er det etter hvert foretatt en del av, men for veldig mange typer av medisin – inklusive epilepsimedisin - har man fremdeles en begrenset kunnskap om hvordan den kan påvirke det ufødte barn på kort - og især lengre - sikt, sier Julie Werenberg Dreier.