Forskere: Underdiagnostisering av PDE kan være livstruende
Pyridoksinavhengig epilepsi (PDE) blir trolig underdiagnostisert, viser ny norsk forskning. Konsekvensene kan være livstruende.
I artikkelen publisert i Epilepsy Research viser blant andre forskerlinjestudent Ahmed Jamali (førsteforfatter) og professor Eylert Brodtkorb ved NTNU/St. Olavs hospital at det er mye høyere prevalens av PDE blant barn enn blant voksne.
Forskere og leger over hele landet har bidratt til observasjonsstudien av PDE-pasienter. I alt ble 15 pasienter behandlet for PDE identifisert. Tretten av dem hadde en variant i det vanligste genet som forårsaker sykdommen, ALDH7A1. På undersøkelsestidspunktet var 12 av dem i live. Aldersspennet var mellom to måneder og 53 år, og gjennomsnittsalderen 10 år. For barn ble forekomsten beregnet til 6,3 per million og for voksne 1,2 per million.
Starter i spebarnsalderen
– Dette er en indikasjon på at det har vært mye underdiagnostisering. Noen kan ha dødd i ung alder. Og siden pyridoksinavhengig epilepsi (PDE) også kan føre til kognitive vansker og utviklingshemning, er det mulig at noen bor på institusjoner uten at sykdommen er oppdaget, antyder Jamali og Brodtkorb.
Den sjeldne nevrometabolske tilstanden starter vanligvis med kramper i nyfødtalderen, og skyldes i de aller fleste tilfellene en arvelig genfeil. Genfeilen medfører en forstyrrelse i stoffskiftet som blokkerer for effekten av pyridoksin (vitamin B6). Vanlige epilepsimedisiner har liten eller ingen virkning på anfallene. Derimot gjør injisering av pyridoksin at en i de fleste tilfellene raskt får kontroll over krampene.
– Men det er avgjørende at pasienten fortsetter behandlingen gjennom hele livet. Uten pyridoksin kommer anfallene tilbake og kan i verste fall være dødelige, sier Brodtkorb.
Han forteller om en PDE-pasient som ble innlagt på sykehus i utlandet med epileptiske anfall etter svikt i inntaket av pyridoksin. Hun klarte verken å gjøre rede for seg eller ta medisinene sine, og først da pårørende kom til, fikk hun pyridoksin. Da opphørte krampene.
Brodtkorb understreker hvor viktig det er at også «voksennevrologer» er oppmerksom på tilstanden.
– Hvis en PDE-pasient har status epilepticus med vedvarende anfall og ikke kan gjøre rede for seg, kan tilstanden være livstruende. Her mener vi det er behov for mer kunnskap og kompetanse, sier han.
Tilfeldig oppdagelse
Faktisk var det en tilfeldighet som førte til at sykdommen – og behandlingen – ble oppdaget, forteller Brodtkorb.
– En gravid kvinne hadde fått vitamin B6 på grunn av brekninger i svangerskapet. Da den nyfødte babyen fikk kramper, trodde man det skyldtes ernæringssvikt også hos barnet og ga det vitamin B6. Da man stoppet tilførselen av pyridoksin, begynte krampene igjen. Men de opphørte da barnet igjen fikk pyridoksin, forteller Brodtkorb.
Dette var i 1954.
– I 2006 ble genet som forårsaker tilstanden oppdaget. Det dreier seg om et autosomalt recessivt gen – det vil si at genet er arvet fra både mor og far, forklarer Jamali.
I den norske observasjonsstudien hadde 13 av de 15 identifiserte pasientene genvarianten PDE-ALDH7A1. Det er den genvarianten som i de aller fleste tilfellene forårsaker PDE. Én hadde en annen genfeil. Av dem med PDE-ALDH7A1 var 12 i live da studien ble foretatt, fem var over 18 år og seks under fire.
I dag er barnelegene flinke til å diagnostisere PDE, ifølge Brodtkorb.
– Vi har hurtigtester som både kan påvise stoffskiftedefekter som indikerer pyridoksinavhengighet og den vanligste genfeilen. Nå er det rutine at nyfødte babyer med alvorlige kramper skal ha B6, og at behandlingen skal fortsette inntil det foreligger svar på testene, sier han.
Tilpasset diett
Selv om pyridoksinavhengig epilepsi vanligvis starter når barnet er nyfødt, kan sykdommen også bryte ut senere. Ifølge Brodtkorb er det beskrevet debut så sent som i tenårene.
Hos pasientene i observasjonsstudien varierte resultatet av de kognitive undersøkelsene fra normale evner til alvorlig intellektuell funksjonshemning. I tillegg til pyridoksin kan PDE-pasienter ha nytte av en tilpasset diett.
– Det er holdepunkter for at en lysinfattig diett med arginintilskudd kan hjelpe på de kognitive vanskelighetene, sier forskerlinjestudent Ahmed Jamali.
Genetikken spiller en stadig større rolle for diagnostiseringen og behandlingen av ulike epileptiske sykdommer.
– Her ser vi en rivende utvikling. Nevrologer er i dag på jakt etter de genetiske årsaker som kan styre behandlingen av epilepsi. På dette området er PDE et skoleeksempel på genetisk epilepsi som kan behandles med presisjonsmedisin, sier professor Eylert Brodtkorb.