Ved å måle neurofilamenter i blodet kan man se tegn på MS-nerveskade lang tid før det første symptomet viser seg, fastslår en ny studie. Spørsmålet er nå om man skal sette i gang tidlig oppsporing og behandling, sier forskeren bak studiet.

I den nye studien, som er publisert i Neurology, Neuroimmunology & Neuroinflammation, har forskere vist at høye nivåer av neurofilamenter (NfL – neurofilament light chain) i blodet kan ses tidlig hos personer som senere får diagnosen multippel sklerose.

- Studien viser at det potensielt kan være en gevinst ved å oppdage sklerose mye tidligere enn vi gjør i dag, og kanskje starte en eller annen form for behandling, sier lege Josefine Britze, som er førsteforfatter av studiet, som var en del av hennes phd-avhandling. Hun jobber nå ved Avdeling for Klinisk Immunologi ved Rigshospitalet i Danmark.

Bloddonorer som datakilde

NfL er et strukturelt protein i nervecellene, og det frigjøres når nerveceller dør – og det undersøkes derfor i forskningssammenheng som en potensiell biomarkør for nerveskader og nevrodegenerasjon. Pasienter med MS har i tidligere studier vist seg å ha forhøyede nivåer av NfL når de har sykdomsaktivitet.

I studiet har man sammenstilt data fra Det Danske Sclerose-registeret, Landspatientregisteret og Det Danske Bloddonorstudiet – i sistnevnte samles rutinemessig plasmablodprøver fra bloddonorer hver gang de donerer blod. Ved å sammenstille data fra de ulike registrene har forskerne hatt mulighet til å identifisere bloddonorer som senere i livet fikk en MS-diagnose. Deretter har de analysert NfL-nivåene for denne gruppen av personer basert på blodgivingene deres før de fikk sine MS-symptomer.

Dette har gitt et unikt innblikk i den prækliniske fasen for MS-pasienter, noe som ellers kan være vanskelig å få, fordi det per i dag er umulig å forutsi hvem som vil utvikle sykdommen. I gjennomsnitt har forskerne hatt fem blodprøver med NfL-målinger for hver MS-pasient i studieperioden, som strakk seg fra 2010 til 2019.

Ni år før første symptom

Resultatene viste at 17 prosent av bloddonorene i studiet, som senere fikk MS, hadde periodevis forhøyede NfL-nivåer. Dette kunne sees opptil ni år før de fikk sitt første MS-symptom – også hos pasienter med primær progressiv sklerose. Modellerte beregninger viste dessuten at estimerte 55 prosent av pasientene hadde hatt forhøyede NfL-nivåer.

Periodene med nerveskader ble avdekket opptil ni år før det første symptomet viste seg. I disse årene var deltakerne trolig symptomfrie. Dette indikerer at det trolig vil være en gevinst hvis man kan oppdage sykdommen mye tidligere og kanskje igangsette behandling, men dette må undersøkes nærmere gjennom videre forskning.

Det var stor variasjon i NfL-nivåene for den enkelte pasient. Oftest kom de forhøyede NfL-verdiene i bølger, derfor er det ikke mulig å trekke konklusjoner basert på en enkeltprøve fra en pasient.

Mer forskning på vei

Siden studieperioden sluttet i 2019, har det kommet mange flere bloddonorer til, og dermed også flere data om bloddonorer som senere har fått en MS-diagnose.

Forskerne bak studiet opplyser at de har interesse for å finne ut om det er en sammenheng mellom hvor mange og hvor høye NfL-stigninger man har hatt – og hvordan det går med pasientene etter MS-diagnosen. De har også interesse av å undersøke hvordan det går med ulike behandlinger, samt hvor raskt pasientene får tilbakefall.

Nesten samtidig med publiseringen av studiet om tidlig oppsporing av MS, har det blitt publisert en annen NfL-studie i Multiple Sclerosis and Related Disorders (også med Josefine Britze som forfatter), hvor forskere har undersøkt ulike faktorer som kan påvirke blodprøvene som brukes til å måle NfL hos MS-pasienter. Her viste resultatene at alder, BMI og temperaturen for oppbevaring av prøvene kan ha innvirkning på målingen av NfL-nivåer, og derfor kan man ikke uten videre sammenligne målinger av NfL-serumkonsentrasjoner.