Stor skuffelse: EMA setter bremsene på nytt Alzheimer-legemiddel i Europa
En komité fra European Medicines Agency (EMA) har anbefalt å nekte markedsføringstillatelse i EU for Alzheimer-medikamentet Leqembi (lecanemab), som ble godkjent av FDA i USA i fjor. Myndigheter i Kina, Hong Kong, Israel, Japan og Sør-Korea har også godkjent middelet.
Lecanemab er et legemiddel for behandling av voksne med mild kognitiv svikt (hukommelses- og tenkeproblemer) på grunn av Alzheimers sykdom, samt tidlig stadium av sykdommen. EMAs komité for humanmedisiner (CHMP) har vurdert at stoffets fordeler ikke oppveier risikoen for potensielt alvorlige bivirkninger for enkelte pasienter.
Kunngjøringen kom kort tid etter den internasjonale Alzheimer-konferansen AAIC i Philadelphia, hvor flere klinikere og forskere deltok. Henrik Zetterberg, professor i nevrokjemi ved Göteborgs universitet, var en av dem.
– Jeg tror vi ser en medisinsk skandale utfolde seg, sier han til Life Science Sweden.
Zetterberg forteller at folk i USA er forferdet over meldingen fra CHMP. Han er kritisk til anbefalingen, som han mener bygger på et løst grunnlag.
– Graden av uvitenhet er det som virkelig skiller seg ut. Dette har i det minste fått meg til å miste tilliten til EMA, sier han til Life Science Sweden.
Utvalget vil imidlertid undersøke dataene på nytt, etter at selskapet bak søknaden har bedt om dette. Det er legemiddelselskapene Eisai og Biogen som står bak lecanemab.
En akselerert godkjenningsprosess
Lecanemab ble godkjent i USA gjennom FDAs Accelerated Approval Pathway – en fremskyndet godkjenning som kan gis for behandling av alvorlige og livstruende sykdommer.
Lecanemab er et monoklonalt antistoff (en type protein) som binder seg til et stoff kalt amyloid beta, som danner plakk i hjernen til personer med Alzheimers sykdom. Ved å binde seg til amyloid beta, reduserer medisinen amyloidplakk i hjernen, og sykdomsforverringen forsinkes.
Saksbehandlingen av lecanemab er basert på en studie med 1 795 personer med tidlig Alzheimers sykdom, som hadde amyloid beta-plakk i hjernen og fikk enten lecanemab eller placebo. Hovedmålet for effektivitet var en endring i symptomer etter 18 måneder, målt ved hjelp av en demensskala kjent som CDR-SB. CDR-SB-skalaen brukes til å vurdere alvorlighetsgraden av Alzheimers sykdom hos pasienter. Den inneholder spørsmål som avgjør hvor mye pasientens daglige liv har blitt påvirket av kognitiv svikt. Skalaen varierer fra 0 til 18, hvor høyere skår indikerer større svekkelse.
Risiko for alvorlige bivirkninger
Hovedstudien viste at etter 18 måneders behandling økte CDR-SB-skåren hos pasienter behandlet med Leqembi med 1,21 poeng, sammenlignet med 1,66 poeng hos de som fikk placebo. Selv om pasienter som fikk Leqembi hadde lavere CDR-SB-skår enn de som fikk placebo, vurderte EMAs komité for humanmedisiner (CHMP) at forskjellen mellom gruppene var liten. CHMP mente derfor at den observerte effekten av Leqembi for å forsinke kognitiv nedgang ikke oppveide risikoen for alvorlige bivirkninger forbundet med legemiddelet.
En av de kjente bivirkningene av lecanemab er risikoen for blødning og hevelse i hjernen – såkalt ARIA. Denne bivirkningen kan sees på hjerneskanninger. Selv om de fleste tilfeller av ARIA i hovedstudien ikke var alvorlige og ikke medførte symptomer, opplevde noen pasienter alvorlige hendelser, inkludert store hjerneblødninger som krevde sykehusinnleggelse. Alvorlighetsgraden av ARIA må vurderes i sammenheng med den begrensede effekten man ser med medisinen, mener CHMP.
I tillegg var CHMP bekymret for at risikoen for ARIA er mer uttalt hos personer som har en bestemt variant av genet for proteinet apolipoprotein E, kalt ApoE4. Risikoen er høyest hos personer med to kopier av ApoE4-genet, som er kjent for å ha økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, og som derfor sannsynligvis vil være kandidater for behandling med lecanemab.