SGLT2-hemmere har effekt mot demens

En ny studie viser, at behandling med SGLT2-hemmere beskytter mot utvikling av demens hos eldre patienter med type 2-diabetes.

Type 2-diabetes øker risikoen for demens, men det mangler fremdeles klare bevis for å anbefale intervensjoner, som kan redusere risikoen. Dette ville forskerne i denne internasjonale studien se på. 

Den populasjonsbaserte kohortstudien fikk tilgang til data fra 106.903 eldre pasienter med type 2-diabetes, som bor i Ontario i Canada. Forskerne fant, at 36.513 pasienter hadde begynt å ta en SGLT2-hemmer og sammenlignet denne gruppen med 70.390 pasienter, som fik en annet diabetesmedisin, en DPP4-hemmer. I løpet av observasjonsperioden på 2,8 år hadde SGLT2-hemmergruppen 20 prosent mindre sannsynlighet for å utvikle demens, sammenlignet med personene som fik DPP4-hemmere.

Forskerne bak studien mener, at det er for tidlig å si om disse resultatene kan endre praksis, men dataene peker i en spennende retning.

– Studien antyder på en optimistisk måte, at dette kan være et alternativ for å beskytte hjernen mot demensens ødeleggelser. Denne studien ser tilbake på retrospektive data, og vi har behov for en prospektiv klinisk studie for å få best mulig bevis, sier Bradley J MacIntosh, seniorforsker ved Division of Radiology and Nuclear Medicine ved Oslo universitetssykehus.

Han er også professor ved Universitetet i Toronto og er medforfatter av studien. Dessuten er han nevroimaging-forsker, og han har spilt en aktiv rolle i kliniske studier, der hjerneavbilding er et mål for å se resultater.

Potente effekter på flere organer

Den ambisiøse studien er ledet av Dr. Walter Swardfager, professor ved University of Toronto Department of Pharmacology og PhD-studenten Che-Yuan (Joey) Wu.

– Denne studien startet for mange år siden da Dr. Swardfager og teamet vårt innså, hvor viktig det ville være å tenke på hjernen og diabetesmedisiner, sier Bradley J MacIntosh.

– I årevis har vi visst at noen diabetesmedisiner tilbyr nevrobeskyttelse, noe som betyr at folk som tar noen av medisinene kan få en boost i hjernen. Mange kliniske studier viser tydelig, at SGLT2-hemmere har potente effekter på flere organer i kroppen. Vi ønsket å forstå mer om SGLT2-hemmere og hjernen.

Bradley J MacIntosh tror SGLT2-hemmere vil ha en stor betydning i årene som kommer.

– Både kardiologer og nevrologer er interessert i SGLT2-hemmere, som er et medikament som til nå er mest omtalt av endokrinologien. Å øke dialogen på tvers av fagfelt er en god ting, og vi må jobbe sammen for å få mest mulig ut av resultatene, sier han.

Flere ubesvaret spørsmål

Kjersti Nesheim Power, overlege ved nevrologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus og ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus, synes dette er en spennende studie.

 – «Repurposing» av medikamenter er jo tiltalende blant annet på den måten, at man har fått observert dem med tanke på uønskede effekter over tid. Når det gjelder studier på behandling av demens har jo det vært mye skuffende resultater i mange år. Vi har medikamentelt lite å tilby disse pasientene, og det er fortvilende, sier hun.

Kjersti Nesheim Power ser på dette er en stor studie, som viser en mulighet for at SGLT2-hemmere kan bremse utviklingen av Alzheimers demens gir grunn til forsiktig optimisme.

– Studien er gjort på en gruppe pasienter som har diabetes. Selv om de gjør grep for å kontrollere for, at effekten ikke kun er via medikamentets behandling av denne sykdommen, er det likevel ikke gitt at funnene er generaliserbare over på andre grupper pasienter, som ikke har diabetes.

Et annet spørsmål er også, om effekten er stor nok til at det er av klinisk betydning for pasientene. Dette er eksempler på forbehold som henger sammen med at det er en observasjonsstudie. Det kreves en placebo-kontrollert, randomisert studie for å bekrefte funnene og fortelle oss hvor mye nytte det vil gi pasientene.

– Denne studien bekrefter at det er grunnlag for å gjøre slike studier på denne SGLT2-hemmere. EVOKE-studien som blant annet Akershus universitetssykehus deltar i vil bli interessant i så måte. Denne inkluderer pasienter i mange land. Resultatene her blir veldig spennende å se når de kommer, sier Kjersti Nesheim Power.