Epileptiske anfall kan forutsies dager i forveien
Sykliske mønstre for anfallsaktiviteter hos pasienter med epilepsi er velkjente, men hittil har kunnskap om dette vært betraktet som av liten betydning for pasientene.
Nå viser en undersøkelse imidlertid at sannsynligheten for å få et anfall kan forutsies ved hjelp av et implantat som registrerer pasientens anfallssyklus.
Mennesker med epilepsi er plaget av en tilsynelatende uforutsigbarhet angående hvor og når de får et nytt anfall. Men ifølge en ny studie offentliggjort i The Lancet, kan den epileptiske hjernens sykluser - som manifesterer seg både i forhold til døgnets timer og over dager - benyttes til å forutsi et kommende anfall flere dager i forveien.
Den amerikansk-sveitsiske studien ble gjennomført i periodene januar 2004 og mai 2018 på 35 sentre i USA for pasienter med fokal epilepsi. Pasientene ble utstyrt med et implantat som registrerte hjernens døgnsykluser, de såkalte interiktale epileptiforme aktivitets-syklusene (IEA). Deltakelsen krevde at pasientene hadde hatt 20 eller flere elektrografiske anfall (utviklingskohorten) eller selvrapporterte anfall (valideringskohorten). Hos alle pasientene registrerte implantatet interiktal epileptiform aktivitet (IEA; ≥6 måneders kontinuerlig time for time data), hvor utslagene hjalp med å estimere varierende anfallsrisiko. Point-process-statistiske modeller som var innstilt på innledende deler av hver pasients cEEG-data (begge kohorter), genererte prognoser for sannsynligheten for anfall som deretter ble testet med henblikk på etterfølgende ikke-sette anfallsdata samt evaluert mot surrogat-tidsserier. Det primære målet var prosentandelen av pasienter med anfall som kunne forutsies målt med improvement over chance (IoC).
I alt har forskerne screenet 72 og 256 pasienter og inkludert henholdsvis 18 og 157 pasienter i en utviklings- og en valideringskohort. Modeller som alene inkorporerer informasjon om IEA-sykluser, genererte daglige anfallsprognoser for den neste kalenderdagen med IoC hos 15 (83%) pasienter i utviklingskohorten og 103 (66%) pasienter i valideringskohorten. Prognosehorisonten kunne forlenges opp til tre dager, mens IoC ble opprettholdt hos to (11%) av 18 pasienter og 61 (39%) av 157 pasienter. Prognoser med en kortere tidshorisont på en time, var kun mulige for elektrografiske anfall i utviklingskohorten som viste IoC hos alle de 18 pasientene (100%).
På bakgrunn av dette konkluderer forskerne med at sannsynligheten for anfall kan forutsies dager i forveien ved å utnytte IEA-syklusene som blir registrert ved hjelp av implantatet. Undersøkelsen kan danne grunnlag for potensielle kliniske forsøk for å fastslå hvordan mennesker med epilepsi over lengere tidsrom kan ha nytte av anfallsprognosene, skriver de.
I en kommentar som også nettop er offentliggjort i The Lancet, støtter Mark J. Coop, Graeme Clark Institute, Faculties of Medicine and Engineering, University of Melbourne sine amerikanske og sveitsiske kollegaer.
«Utviklingen av implanterte systemer til behandling av epilepsi, både når det gjelder prognosesystemer for anfall og terapøytiske apparater som det responsive nevrostimuleringssystemet (RNS), har endret perspektivene (for forståelsen av tidligere bruk av viten om sykliske mønstre for anfall, red). Implanterte systemer kan spesielt utnytte viten om syklusene til å generere mer nøyaktige prognosestrategier. Dessuten gir identifikationen av disse syklusene en mulighet til at kortikal stimulering og andre terapier kan leveres på en mer presis måte med potensielt økt effektivitet og færre bivirkninger.»