Mikroskopstudie avslører nye detaljer i myelinlaget ved MS
Et mikroskop avslører tydelige forskjeller i en ellers lite påfallende hvit substans hos MS-pasienter i forhold til raske kontroller.
MS er karakterisert av hyperintensiteter i den hvite substansen (WM-lesjoner), mens den omkringliggende normal-appearing white matter (NAWM) umiddelbart ser normal ut. Nå viser en nederlandsk mikroskopstudie imidlertid at det er karakteristiske ultrastrukturelle forskjeller i axonernes myelinlag mellom NAWM fra MS-pasienter og hvit substans fra friske mennesker.
Studiens resultater er offentliggjort i Annals of Neurology og bygger på elektronmikroskopering av synsnerven tatt ved obduksjon fra åtte pasienter og åtte friske kontroller. Forskerne bak studien er tilknyttet Royal Netherlands Academy for Arts and Sciences i Amsterdam, og mener at de ultrastrukturelle endringene i den tilsynelatende normale hvite substansen kan bidra til sykdomsutviklingen.
De nederlandske forskerne har analysert en rekke parametere ved myelinlaget og blant andet funnet ut at MS NAWM blir karakterisert av et løsere og dårligere festet myelinlag, lengere paranoder og juxtaparanoder, samt en mer uorganisert fordeling av ionekanalene i de Ranvierske innsnevringene mellom myelinkjedene.
Forskjeller korrelerer med inflammasjon
I tillegg hadde MS-pasientene en større andel av axoner med mitokondrier, noe som tyder på et høyere energiforbruk i den hvite substansen i forhold til friske kontroller. Dette kan muligens skyldes en annen observasjon, nemlig at en økt forekomst av aktiverte og fagocystiske microglia samt flere CD3+ T-celler indikerer inflammasjon i det perivaskulære rom i MS NAWM.
Forskerne fant kort og godt en god korrelasjon mellom mange av de ultrastrukturelle forskjellene og indikasjoner på inflammasjon i den hvite substansen fra pasienter og kontroller. Der var derfor signifikant negativ korrelasjon mellom forekomsten av alle tre immuncellene og myelinlagets tetthet. Derimot korrelerte disse indikasjonene på inflammasjon positivt med antallet av mitokondrier i axonerne samt fordelingen av ionekanalen Kv1.2 og CASPR1-proteinet i juxtaparanodene og paranodene.