Registerstudie: Rituximab er ikke like effektivt som Ocrevus

En ny registerstudie har overrasket forskere ved å vise at Ocrevus er dobbelt så effektiv mot angrep som rituximab. Resultatene må imidlertid tas med en klype salt, mener forskerne selv.

Resultatene fra en ny non-inferiority-studie, der danske og internasjonale forskere sammenligner effekten av de to anti-CD20-antistoffbehandlingene Ocrevus (ocrelizumab) og rituximab, har overrasket forskergruppen bak studien.

Studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet JAMA Neurology, er basert på data fra det danske skleroseregisteret og det internasjonale registeret MSBase, og den viser at Ocrevus (ocrelizumab) i en kohort på totalt 1613 pasienter med residiverende MS har dobbelt så god effekt på angrep som rituximab. Et resultat som, hvis det får stå alene, kan skrinlegge tidligere spekulasjoner om hvorvidt de to behandlingene i utgangspunktet er det samme preparatet.

Det vil imidlertid neppe skje. For etter at den umiddelbare overraskelsen har lagt seg, forventer forskerne at resultater fra den pågående danske randomiserte og blindede DanNORMS-studien om tre til fire år vil avkrefte funnene i registerstudien.

– Den absolutte forskjellen i årlig anfallsfrekvens er fem prosent i vår studie, men kurvene over hvor mange som har anfall viser at 40 prosent av de rituximab-behandlede pasientene burde hatt anfall i løpet av de to første årene, og det er en vanvittig høy rate - som rett og slett ikke stemmer overens med det du ser i vanlig klinisk hverdag eller i andre studier med anti-CD20-antistoffer», sier professor Finn Sellebjerg ved Dansk Multippel Sklerose Center på Rigshospitalet , som er en av forskerne bak den nye studien.

Finn Sellebjerg mener forskjellen kan forklares med faktorer som i studien ikke kunne identifiseres og justeres.

– Det vil overraske meg om dette ikke skyldes en eller annen form for gjenværende confounding, og resultatet er et godt argument for at vi skal foreta de randomiserte studiene - for ellers blitt dette ståendee uimotsagt, påpeker han.

Forskjell i pasientgrunnlaget

Nærmere bestemt viser registerstudien at den kumulative risikoen for angrep ble doblet blant pasienter behandlet med rituximab sammenlignet med pasienter som fikk Ocrevus (HR=2,1; 95 % KI 1,5-3,0).

I løpet av en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 1,4 år var den årlige angrepsraten høyere i rituximab-armen sammenlignet med Ocrevus-armen (Rate Ratio=1,8; 95 % KI, 1,4-2,4; ARR, 0, 20 versus 0,09; P< 0,001).

Studien inkluderer pasienter som det foreligger oppfølgingsdata for fra etter 2015 for minst seks måneders behandling med ett av de to preparatene samt tilstrekkelige data til å beregne en tilbøyelighetsscore. Basert på studien har forskerne måttet konkludere med at rituximab ikke er dårligere enn Ocrevus.

Rundt 44 prosent av pasientene i studien er danske, og de fleste ble behandlet på Rigshospitalet. Her er Finn Sellebjergs erfaring at det ikke har vært tilfeldig om pasienten har fått Ocrevus eller Rituximab.

– Vi vet fra våre egne pasienter at på det tidspunktet vi fikk tilgang til Ocrevus, spilte det ingen rolle om de ble behandlet med det ene eller det andre. De lettere pasientene ble behandlet med Ocrevus og de som viste former for avvik fikk rituximab. Dette betyr at det er en forskjell i pasientgrunnlaget som man ikke er synlig når man tar hensyn til alder, sykdomsvarighet, tidligere behandling og de andre parameterne vi har brukt til å måle med. Det har vært spesielle forhold der hvor rituximab ble valgt, og jeg tror det er dette som skiller seg ut som den synlige forskjellen vi, uten at vi kan si nøyaktig hva forskjellen er, sier han.

Viktig med randomiserte studier

Finn Sellebjergs formodning støttes av at de i Sverige har et helt annet behandlingsmønster enn i Danmark, og ikke behandler med Ocrevus i det hele tatt, men bruker rituximab i stedet - og har gjort det i årevis med utmerkede behandlingsresultater. For eksempel er det bare noen få år siden at en stor komparativ studie viste hvordan svenske MS-pasienter utvikler funksjonshemninger langsommere enn danske.

– Anfallsfrekvensen i denne registerstudien er mye høyere enn man for eksempel har sett i de svenske studiene med rituximab. Og magefølelsen vår basert på det vi har sett så langt i DanNORMs-studien er at man ikke har mange anfall rituximab. Så det viser virkelig begrunnelsen for å utføre ekte randomiserte studier - og så må vi se hva som kommer frem, sier Finn Sellebjerg.

I DanNORMS-studien, som startet i april 2021, undersøker forskere ved Dansk Multippel Sklerose Center om behandlingen av aktiv multippel sklerose (MS) med legemidlet Ruxience (rituximab), som er godkjent for behandling av en rekke ulike sykdommer, men ikke MS , har en sammenlignbar effekt og sikkerhet som behandling med Ocrevus. I forbindelse med studien samles det også inn prøver og informasjoner som kan bidra til kunnskap om hvilke pasienter som kan forvente spesielt god effekt, eller som har særlig risiko for å utvikle bivirkninger ved behandling med Ruxience og Ocrevus. Dette er en randomisert og blindet studie, hvor to tredjedeler av deltakerne vil få rituximab og en tredjedel vil få Ocrevus. Pasientene behandles i første omgang i to år, og kan deretter få forlenget deltakelsen med ytterligere tre år.

Hovedstudien forventes ferdig i april 2025 og forlengelsen i 2028.