Julia Tuominen

Bruk av astma- og kolmedisin - beta2-agonister - er assosiert med en lavere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.

Det viser resultater fra en studie gjort i samarbeid mellom Universitetet i Bergen, som nylig ble lagt frem på konferansen American Academy of Neurology (AAN) i Seattle.

– Dette er en del av et større prosjekt der målet er å identifisere allerede eksisterende og godkjente medisiner som kunne gjenbrukes for nye formål, mer spesifikt mot nevrologiske lidelser, sier førsteforfatter Julia Tuominen, stipendiat ved Universitetet i Bergen.

Medisinene kan redusere risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom med på omtrent 15 prosent. Men om medisinene kan brukes som en del av behandlingen, er for tidlig å si.

Data fra norske helseregistre

I denne spesifikke studien ønsker forskerne å finne ut om beta2-agonister, altså medisiner som brukes i behandlingen av astma og kols, også har en beskyttende effekt mot Parkinsons sykdom.

 – Hypotesen vår var at som har brukt disse medisinene har mindre sjanse for å utvikle Parkinsons sykdom enn andre. Noen av forskerne var med på en annen studie allerede i 2017, som viste sammenheng mellom et utvalg av denne typen medikamenter og redusert risiko for Parkinsons sykdom, sier hun.

– Dette var både i celle- og dyremodeller, samt i en epidemiologisk screening der norske reseptregisteret ble brukt som datakilde.

Den nåværende studien har forskerteamet jobbet med siden høsten 2021 og den er utelukkende en epidemiologisk studie der det benyttes data fra norske helseregistre.

– Denne gangen går vi grundigere til verks ved å blant annet se på alle beta2-agonister som har blitt skrevet ut i Norge. Vi sammenligner også grupper av ulike typer av beta2-agonister for å se om det er forskjeller i henhold til sykdomsrisiko, sier Tuominen

Effektiv fremgangsmåte

For å undersøke hypotesen i studien har forskerne brukt de unike dataene som er tilgjengelige i norske registre.

– Ved hjelp av norske registre kunne vi følge hele den norske befolkning fra 2004 til 2019, og undersøke bruken av medisinene og utviklingen av Parkinsons sykdom i denne perioden. Med andre ord behøver vi ikke å velge deltagere og dele dem inn i eksperimentell- og kontrollgrupper på samme måte som i kliniske studier. Dette kan være en effektiv måte å oppdage mulige nye behandlingsalternativer på, både med tanke på tid og ressurser, opplyser forskeren. 

Resultatene så langt tyder på at disse medisinene kan ha en moderat beskyttende effekt mot Parkinsons. 

– Biologiske data fra andre uavhengige studier har tydet på at mekanismen for denne effekten ligger i reduksjon av inflammatorisk respons i hjernen, som per dags dato er den primære teorien for hvordan Parkinsons sykdom oppstår.

– For tidlig

Tallene viser at disse medisinene kan redusere risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom med i gjennomsnitt på omtrent 15 prosent, men dette er avhengig av hvilken gruppe beta2-agonister det er snakk om. De mest langvarige agonistene ser ut til å ha en større effekt enn kortvarige agonister.

– Om denne typen medisiner kan brukes for å beskytte mot Parkinsons sykdom eller som en del av behandling er for tidlig å si. Det behøves videre kliniske studier, for å finne ut om effekten er reell, og i så fall, hva som er den optimale biokjemiske sammensetningen for akkurat dette formålet.

Interessante funn

Mathias Toft, overlege og professor på Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, synes funnene er funnene er interessante, men er enig i at det foreløpig er svake holdepunkter for at man bør forsøke astmamedisiner som en behandling mot Parkinsons sykdom.

– Den nevnte studien er jo en epidemiologisk undersøkelse av hvordan astmamedisiner og Parkinsons sykdom har en mulig sammenheng i hele befolkningen. Resultatene støtter forskernes tidligere studier om at personer som bruker astmamedisiner ser ut til å ha en lavere forekomst av Parkinsons sykdom enn den generelle befolkningen. Det er interessant, siden andre populasjonsstudier har funnet ulike resultater, sier Toft, som selv har vært med på å forske på beta2-agonister og Parkinsons.

– Vi har jobbet med cellestudier og kan ikke finne at astmamedisiner påvirker hjerneceller hos mennesker på en måte som gjør at risiko for Parkinsons sykdom mindre. Det er derfor for tidlig å begynne å behandle pasienter med slike medisiner før en mulig effekt er bedre undersøkt.