Dyp hjernestimulasjon (DBS) i globus pallidus internus har langvarig effekt mot tremor hos pasienter med Parkinsons sykdom. Men effekten på gangfunksjonen avtar over tid.

Nye femårsdata fra en studie som undersøker langtidseffekten av DBS i globus pallidus internus (GPi) mot Parkinsons sykdom viser at den positive effekten på postural instabilitet og gangforstyrrelser avtar i løpet av fem år. Dataene viser dog langsiktig og positiv effekt mot tremor, motoriske fluktuasjoner og levodopa-induserte dyskinesier (LID). Studien ble nylig offentliggjort i Journal of the Neurological Sciences.

Resultatene bekrefter en tidligere femårs oppfølgningsstudie, som undersøkte bilateral DBS i GPi, men denne gangen har forskerteamet også funnet ut at effekten på en rekke symptomer avtar. UPDRS III-score for postural instabilitet og gangforstyrrelser (PIGD) daler dermed gradvis over tid i inntil fem år etter operasjonen (p>0,017). Forskerne fant dessuten utelukkende langsiktig effekt på UPDRS III-score og PIGD-subscore hos de pasientene som hadde hatt preoperativ levodopa-respons (OR=1,20; 95 prosent CI=1,04-1,39; p=0,015 mot OR=4,99; 95 prosent CI=1,39-17,89, p=0,014).

Levodopa-induserte dyskinesier oppstår hos en stor del av parkinsonpasientene. En større studie har vist at 45 prosent får LID etter fem år og 78 prosent etter ti års behandling.

Den bare delvise effekten på lengre sikt etter inngrepet, åpner for overveielser om hvordan DNB kan settes optimalt inn hos Parkinsonpasienter, skriver forskerne bak studien.

Studien inkluderte 40 Parkinsonpasienter med en gjennomsnittsalder på 59,5 år, som hadde hatt Parkinsons i gjennomsnittligt 11,4 år ved DBS-inngrepet. Den oppfølgende evalueringen inkluderte 25 pasienter fem år etter DBS i GPi. Pasientene opplevde i opp til fem år etter operasjonen (p<0,001) forbedringer av tremor, levodopa-indusert dyskinesi og motoriske fluktuasjoner