Ny forskning støtter teori om inndeling av pasienter med Parkinsons sykdom
Billedtekst
Pasienter med Parkinsons kan etter alt å dømme kategoriseres i to grupper – alt ettersom hvor patologien stammer fra, sier en hypotese som nå støttes av en ny studie. Dette er viktig kunnskap for å forstå patologien til sykdommen, lyder det fra professor Dag Aarslund.
– Mens man tidligere antok at sykdommen starter samtidig i hjerne og tarm, viser disse nye funnene at den initiale patologi starter enten i tarm eller i hjernen, dvs. de olfaktoriske kjerner og deretter amygdala, skriver Dag Aarsland i en e-post til Nevrologisk Tidsskrift. Han er professor og forskningsleder på Senter for eldremedisin og samhandling, Stavanger. Han er desuden leder av afdelingen Old Age Psychiatry, Institute of Psychiatry på King’s College London.
Med den nye studien publisert i tidsskriftet NPJ - Parkinson's Disease har forskerne nådd et skritt nærmere en teoretisk modell - som i fremtiden kan dele inn pasienter med Parkinsons i undergrupper. Modellen “brain-first versus body-first” refererer til stedet hvor patologien starter - og kategoriserer pasientene i to grupper - alt i forhold til om patologien har sitt utspring i det enteriske nervesystemet i tarmen eller i det olfaktoriske systemet og de omliggende strukturene i hjernen.
Det er overlege og klinisk professor Per Borghammer ved Institut for Klinisk Medisin - Nuklearmedisin og PET på Aarhus Universitet, Danmark, som har utviklet modellen - og som sammen med en rekke nasjonale og internasjonale forskere står bak den nye studien.
– Vi har kjent Parkinsons sykdom i 200 år, og i de siste 50 årene er det - i håp om å bremse sykdommen – uten hell blitt foretatt mange forsøk med medisin. Vår forskning med inndelingen av Parkinsons i to grupper, viser at vi fundamentalt ikke forstår sykdommen tilstrekkelig. Vi vet ennå ikke hva som er de viktigste sykdomsmekanismene, men nå har vi nådd et skritt nærmere på å forstå sykdommen, sier Per Borghammer.
– Vi har satt opp en teoretisk sykdomsmodell utfra hvordan vi mener at Parkinsons oppfører seg. Jo riktigere den modellen som kan forutsi data fra den virkelige verden er, jo tettere er vi på å forstå sykdommen fullt ut. Dette er viktig for å – til slutt - kunne kurere sykdommen, sier Per Borghammer.
Professor Dag Aarsland er imponert over forskningen og ser den som et viktig skritt mot å forstå Lewy-kroppssykdommer og finne bedre behandling.
– Forskningsgruppen til professsor Per Borghammer har over flere år levert viktige bidrag til å forstå Lewylegemesykdommene (LBS), dvs Parkinson sykdom og demens med lewylegemer. Et særlig fokus for denne forskningen er hvor patologien starter og hvordan den deretter spres i hjernen og andre deler av kroppen, skriver Dag Aarsland.
Det har lenge vært kjent at extra-kranielle deler av nervesystemet er involvert ved disse sykdommene, og også at alphasynuklein patologi kan spres på en prion-lik måte fra celle til celle, og via nervebaner, for reksampel via det enteriske nervesystemet fra tarm til hjerme.
– I denne artikkelen bidrar Borghammer sin gruppe med en viktig presisering og revidering av tidligere forståelse av dette, skriver Dag Aarsland.
To subtyper
I samarbeid med hjernebanker i Finland og Japan har forskerne undersøkt 80 døde pasienters hjerner, som også viste de tidligste stadiene av Parkinsons-patologi.
– I studien kunne vi kategorisere bortimot de fleste av pasientene i to overordnede grupper, hvor patologien enten starter i nesen eller i tarmen. Det står 50/50 hvor patologien har sitt startpunkt. Dette funnet bekrefter teorien omkring ”brain-first versus body-first, hevder Per Borghammer.
Dette er den første studien hvor forskere har undersøkt hvilke grupper pasienter- som befinner seg veldig tidlig i sykdomsforløpet - kan deles inn i.
– I samtlige forsøk som hittil har vært foretatt med det til formål å bremse sykdommen med legemidler, er det ikke blitt gjort forskjell på subtypene. Hvis det i virkeligheten finnes flere markante undertyper af Parkinsons, kan det også være at noen medisiner hjelper en del pasienter - men andre ikke. Antakelig er ulike pasienter blitt blandet sammen i de samme studiene, mistenker Per Borghammer.
Studiens resultater
Studien har sine røtter i den opprinnelige dual-hit hypotesen som postulerer at et patogen fører til dannelse av den ødeleggende α-synuclein-patologien i det olfaktoriske systemet og vagusnerven - og deretter invaderer hjernen.
I denne studien ble det derimot slått fast at tilfeller med α-synuclein-patologien begrenset til det perifere autonome nervesystemet eller den nedre hjernestammen, veldig sjelden hadde noen patologi i det olfaktoriske systemet. Dette bekrefter tesen om at Lewy-patologi vanligvis oppstår i det enteriske nervesystemet, uten at det samtidig også oppstår i det olfaktoriske systemet. Omvendt hadde tilfeller med mild amygdala-dominert Lewy-patologi nesten alltid patologi i det olfaktoriske systemet, men ingen patologi i bunnen på hjernen eller det perifere nervesystemet.
Det er disse observasjonene som støtter teorien om at Parkinsons enten starter i nesen eller i tarmen - og som kan føre til at modellen “brain-first versus body-first” på sikt vil kunne kategorisere pasientene. Studien underbygger også hvorfor omlag halvdelen av Parkinsons pasienter - mange år før diagnosen - får symptomer i tarm og hjerte, mens den andre halvdelen av pasientene først utvikler denne type symptomer i årene etter de har fået diagnosen.
Nytt paradigme
– Hvis modellen fungerer og teorien om body-first eller brain-first holder vann, vil vi for eksempel kunne undersøke årsakene til at sykdommen oppstår nærmere. Hvorfor starter den i tarmen? Skjer det på grunn av en utett tarm eller et skadelig mikrobiom, som kan komme i kontakt med en nervecelle og aktivere Parkinsons i tarmen? Hvis dette er tilfelle, kan sykdommen kanskje forhindres gjennom normalisering av tarmens miljø. Poenget er at vi nå har et nytt paradigme å studere sykdommen ut fra - og dermed mulighet for å finne viktige sykdomsmekanismer som er viktige for en type Parkinson, men ikke for andre typer, opplyser Per Borghammer.
Med en bedre forståelse av sykdommens opphav kan man i fremtiden forhåpentligvis gjøre bedre tidlig oppdagelse og utvikle en god forebyggende behandling, sier Dag Aarsland.
– En viktig konsekvens er at for å identifisere tidlige tilfeller av LBS må man både studere hjerne OG tarm. Det er i dag stort fokus på prodromale stadier av sykdommen, både ved Parkinson og etter hvert også DLB, og denne forskningen informerer forskere og klinikere hvordan screening systemer bør legges opp, og når vi forstår de etiologiske mekanismer bedre, som kan variere mellom de ulike predileksjonssteder, vil kunnskapen få betydning for hvordan studier og senere retningslinjer for forebyggende behandling bør legges opp.
Per Borghammer peker på at genetisk parkinsonisme er et annet område hvor inndelingen kan spille en rolle.
– Når vi kikker på pasienter med for eksempel GBA mutasjoner, ser det ut til at sykdommen hos flertallet har startet i tarmen. Derimot ser det ut til at sykdommen hos pasienter med LRKK2 mutasjoner i de aller fleste tilfellene har startet i luktenerven eller inne i hjernen. Nå kan vi for eksempel studere om GBA mutasjoner selektivt øker risikoen for at den første patologien starter i tarmen. Dette kan føre til nye ideer om hvordan sykdommen vil kunne behandles og kureres i fremtiden, forklarer Per Borghammer.
Håpet er at forskerne i fremtiden vil kunne finne ut hvordan det i første omgang er mulig å finne frem til de ulike typene av Parkinsons-pasienter - og om det kreves to forskjellige typer behandling til body first-pasienter og brain first-pasienter.