Effektiv nålefri DNA-vaksine mot Alzheimers forhindrer inflammasjon
Nålefri intradermal injeksjon av en ny DNA-vaksine rettet mot Aβ42 utløser sikker immunrespons uten induksjon av inflammatoriske cytokiner. Dyreforsøk med vaksinen viser dessuten en høy antistoffrespons mot amyloid beta samt reduksjon av plakk i hjernen.
DNA-vaksiner består av en dna-sekvens som etter opptagelse i cellene koder for et antigen i form av et protein eller peptid. Genetisk immunisering har flere fordeler i forhold til tradisjonelle vaksiner, blant annet effektiv B- og T-cellerespons, begrenset inflammatorisk respons samt relativt billig produksjon. Og sammenlignet med RNA-vaksiner er DNA-vaksiner betydelig mer stabile. Det er i stor grad fraværet av inflammasjon som gjør DNA-vaksiner attraktive, idet meningoencephalitis er en relativt hyppig og svært alvorlig bivirkning ved andre former for Alzheimers-vaksiner.
Det har imidlertid vært en utfordring å administrere DNA-vaksiner, men dette problemet synes løst med den nye vaksinen, som er utviklet av forskere ved UT Southwestern Medical Center Dallas i Texas. Forskerne har testet vaksinen på mus og kaniner, og resultatene av de prekliniske forsøkene ble offentliggjort i Journal of the Neurological Sciences.
Vaksinen består av to nakne plasmider - et aktivator- og et responder-plasmid - som til sammen uttrykker en trimmer av peptidet Aβ42, som utgjør hovedparten av amyloid plakk i hjernen ved Alzheimers sykdom. Plasmidene ble injisert opp til ti ganger intradermalt med en jet-injektor i 3xTg-AD mus, som er en modell for Alzheimers sykdom. Injeksjonene førte til en robust produksjon av anti-Aβ42 IgG antistoffer (omkring 50 µg/µl plasma), mens det derimot ikke var noen signifikant økning i antallet av IFNγ- eller IL-17-produserende immunceller.
ELISA-analyser av plasma fra immuniserte mus viste at en stor del av anti-Aβ antistoffene var bundet til amyloid beta-peptider. Dette tolker forskerne som en indikasjon på at antistoffene ved hjelp af source/sink-mekanismer kan ’trekke’ amyloid beta-peptider ut av hjernen. Denne hypotesen ble bekreftet av histologiske undersøkelser, som viste at forekomsten av Aβ42- og Aβ40-peptider i hjernen på immuniserte dyr var redusert med henholdsvis 41 prosent og 38 prosent i forhold til kontroller. Atferdsforsøk viste dessuten at immuniserte mus hadde en mer naturlig redebygnings-aktivitet – noe som tyder på en forbedring av de kognitive evnene.
Tilsvarende forsøk med kaniner ga lignende resultater og indikerte at DNA-vaksinen førte til robust produksjon av antistoffer uten å indusere en inflammatorisk, cellulær immunrespons.