Risikoen for å få MS økte med 32 ganger etter en EBV-infeksjon

Olivia Thomas

Immunresponsen mot Epstein-Barr Virus (EBV) risikerer å skade hjernen og ryggmargen, viser en ny studie. Dette kan være mekanismen bak EBVs involvering i utviklingen av multippel sklerose (MS).

Den nye viser at immunresponsen mot EBV, som normalt vil kontrollere virusinfeksjonen i stedet feilaktig retter seg mot og skader sentralnervesystemet gjennom molekylær mimikk.

– Molekylær mimikk er når to strukturelt like, men distinkte antigener er i stand til å aktivere den samme immuncellen – det vil si enten T-celler eller B-celler. Så når immunsystemet genererer en immunrespons for å bekjempe infeksjon med EBV, er det hos noen individer også i stand til å skade hjernen og ryggmargen, noe som fører til symptomene som pasientene opplever, sier Olivia Thomas, postdoktor ved Department of Clinical Neuroscience ved Karolinska Institutet.

– Mekanismen som EBV bidrar til MS er ikke fullt ut forstått, faktisk er det for tiden flere teorier som har blitt foreslått, men så langt er det ingen konsensus på feltet. Det er mest sannsynlig en kombinasjon av flere av de aktuelle teoriene, eller siden det er så mye sykdomsheterogenitet mellom MS-pasienter, kan det til og med være ulike mekanismer mellom individer som utvikler MS.

Studiens førsteforfatter er nordmannen Kjetil Bjørnevik, som er forsker ved Harvard University i USA.

Tre ganger økt risiko

Studien viser at risikoen for å få MS økte med 32 ganger etter en EBV-infeksjon.

– Vi har lenge visst at EBV øker risikoen for å utvikle MS, men vi har ikke visst hvor viktig dette er. Til sammenligning gir den mest kjente genetiske risikofaktoren, et gen koblet til immunresponser, omtrent tre ganger økt risiko for å utvikle sykdommen, sier Gro Owren Nygaard, overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus.

Hun understreker at studien har gitt økt fokus på sammenhengen mellom EBV og MS, men at det fortsatt mye nevrologene ikke vet.

– Studien viser tydelig at EBV øker risikoen for å utvikle MS; men vi vet ikke om EBV også opprettholder sykdommen, eller om viruset bare setter i gang en uhensiktsmessig immunreaksjon. For å undersøke dette, søker vi om midler til flere forskningsprosjekter og vi ser at det er en stor internasjonal interesse for dette, sier Gro Owren Nygaard.

– Det er mange spennende veier å utforske: Det er for eksempel en EBV-vaksine under utprøving internasjonalt. Det er også noen forskere som har utviklet T-celler som angriper EBV-viruset og tester ut det på en liten pasientgruppe. Videre er det veldig spennende om medisiner som virker mot virus kan hemme sykdommen.

Norsk studie i gang

NevroSysmed på Haukeland sykehus leder en studie der det undersøker om antiviral behandling av MS-pasienter gir mindre EBV i spytt, som et første skritt på veien til å finne ut om vi kan behandle MS-pasienter med antivirale medikamenter. Håpet er å få forskningsmidler til å teste ut om en slik behandling kan ha effekt på sykdomsaktivitet hos personer med MS.

– Vi starter nå en studie på antiviral behandling mot MS dette året. Vi har fått støtte fra MS forbundet og fått forskningsmidler til å gjøre studien, sier Øivind Fredvik Torkildsen, overlege Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Hovedhypotesen er at MS skyldes EBV og at behandlingen også vil virke på MS, altså å behandle selve infeksjonen i stedet for immunreaksjonen.

 – Hvis det virker, så vil det være en revolusjon. Jeg håper vi har de første resultatene klare om et års tid, sier Øivind Fredvik Torkildsen.