Ny ALS-studie utfordrer gjeldende retningslinjer

Det er en patogen genetisk årsak til ALS hos 11 prosent av de norske pasientene som lider av sykdommen. Det viser resultater fra Gain-studien. Den nye kunnskapen utfordrer gjendende retningslinjer og kan få betydelige konsekvenser for pasientenes familier, sier molekylærbiolog Cathrine Goberg Olsen.

Gain-studien omhandler den genetiske epidemiologien til norske ALS-pasienter. Slike kartleggingsstudier har vært gjennomført i andre deler av verden. Resultatene fra disse er at det finnes geografiske forskjeller. Forskerne mente derfor at det var nødvendig med en kartlegging av hvordan situasjonen var og er i Norge

– Vi fant en patogen genetisk årsak til ALS i 11 prosent av pasientene. C9orf72 ekspansjon og varianter i SOD1 og TBK1 var de vanligste årsakene. Vi så også noe geografiske forskjeller med C9orf72 som dominerte i nordlige regioner, mens SOD1 dominerte i Helse Sør-Øst, sier Cathrine Goberg Olsen, PhD-stipendiat ved seksjon for medisinsk genetikk ved Sykehuset Telemark.

Artikkelen viser resultater fra de 279 første pasientene som ble inkludert i studien. Forskerne fant en omtrent forventet fordeling av familiære og sporadiske tilfeller, henholdsvis 88,5 og 11,5 prosent.

Utdaterte retningslinjer

Når man ser på de patogene variantene samlet var så mange som 41,9 prosent av dem sporadiske tilfeller uten kjent familiehistorikk. Disse pasientene ville ikke etter dagens retningslinjer fått tilbud om genetisk testing, sier Cathrine Goberg Olsen.

– Disse retningslinjene, EFNS guidelines, er fra 2012, og sier at genetisk testing kun bør tilbys pasienter med familiehistorie eller tidlig sykdomsdebut. Man kan kanskje si at disse retningslinjene er utdatert?

Det er viktig å huske at den vanligste genetiske årsaken til ALS (C9orf72) ble oppdaget i 2011, like før disse retningslinjene kom ut, og den kunnskapen vi sitter på i dag, i følge Cathrine Goberg Olsen, er mye større enn i 2012.

– Selv om det per dags dato ikke finnes noen kur eller bremsemedisin, så er forskningen på feltet i høygir. Det finnes flere kliniske forsøk med persontilpasset medikamenter som pågår, og da spesielt rettet mot C9orf72, SOD1 og FUS. Pasienter uten familiehistorie og mulige patogene varianter i disse genene vil, slik som situasjonen er i dag, ikke få mulighet til å delta i slike klinisk forsøk. Vi mener det derfor er på høy tid å sette et større fokus på denne problemstillingen, sier hun.

Betydelige konsekvenser for familien

GAIN-studien har som mål å kartlegge de genetiske årsakene til ALS i Norge, samt bidra til økt kunnskap om dette både i helsevesenet og blant pasienter. Studien ble initiert av Helle Høyer og Trygve Holmøy i 2018.

–  Frem til da hadde det vært lite forskning på ALS og genetikk i Norge. Allerede i 2019 var pilotstudien i gang med fem inkluderingssteder (STHF ved Heidi Flemmen, Ahus ved Trygve Holmøy, Helse Bergen ved Ole-Bjørn Tysnes, UNN ved Margitta Kampmann og Nordlandssykehusene ved Karl-Bjørnar Alstadhaug red.). Piloten hadde en inkluderings-rate på 96 prosent og det ble derfor avgjort å prøve å utvide studien. Heldig for oss så takket alle de 17 nevrologiske avdelingene ja til å være med, sier Cathrine Goberg Olsen.

Initiativtaker og medforfatter av studien, Trygve Holmøy, sier at genetisk testing ikke bare har betydelige konsekvenser for pasienten, men også for barn, barnebarn, søsken og andre slektninger som får vite at de har betydelig risiko for å utvikle en alvorlig sykdom som ALS.

  – Dette er kunnskap som de ikke har bedt om å få, ettersom det kun er pasienten som bestemmer seg for å si ja til testing, og som bestemmer hvem som informeres om funnet. I noen tilfeller fører ALS-sykdommen til kognitive endringer, slik at den syke har vanskelig for å forstå hvilken belastning slik kunnskap er for andre slektninger, sier Trygve Holmøy.

Han er overlege ved Nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus og professor ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo.

– Så lenge en genetisk diagnose ikke har gitt muligheter hverken for etablert behandling eller kliniske studier, har jeg ment at helsevesenet bør være varsom med å tilby slik testing. Dette er i ferd med å endre seg, og jeg er mer åpen for genetisk testing dersom pasienten ønsker det, og særlig dersom de også har kommunisert med sine nære slektninger om hva et positivt funn vil bety. Men vi må huske på at det er fortsatt slik at mulighet for persontilpasset medisin basert på genfunn er en ønskedrøm i de fleste tilfeller, sier Trygve Holmøy.

Arbeidet videre

I dag har forskerne samlet inn omtrent 480 ALS-prøver, og arbeidet med å samle inn prøver fortsetter. Den publiserte artikkelen er en del av Cathrine Goberg Olsens doktorgrad.

– Mitt fokus videre er se på genetiske varianter i nærliggende fenotyper samt C9orf72 ekspansjoner. I tillegg jobber Phd Camilla Novy med å kartlegge genetiske risikovarianter. Hun vil også se nærmere på de familiære ALS-pasientene uten genetiske funn, sier hun.

Ut over dette har forskerne med seg to medisinstudenter, Johanna Elise Karlsen og Halvor Aarset, som har sett på pasienters erfaring med genetisk testing. Altså hva pasientene selv ønsker.

– Resultatene fra deres arbeid viser at pasientene ønsker å få tilbud om genetisk testing, og de føler seg ikke påvirket i stor grad av helsevesenet og familie. De som ønsker resultatet sitt formidlet opplever det som hovedsakelig nyttig og ønsker å gjenta prosessen, uavhengig av om de også opplever avdekning av testresultatet belastende, sier Cathrine Goberg Olsen.