Skip to main content
– først med nyheter om medisin

AstraZeneca dropper fase III-studie av C5-hemmer mot ALS

Skrevet av Marit Aaby Vebenstad den . Publisert i ALS.

Ravulizumab (Ultomiris) har ingen effekt på ALS, og derfor droppes fase III-studiet av dette preparatet.

Den omfattende studien, som har fått navnet CHAMPION-ALS, har inkludert 90 kliniske avdelinger i Europa, Nord-Amerika og Asia. Beslutningen om å stoppe studien er tatt på bakgrunn av en analyse som viste at medikamentet ikke hadde noe effekt på ALS. Det er legemiddelselskapet AstraZeneca som melder om at studien stoppes.

– Dette er nok et tilbakeslag i forsøket på å finne mer effektiv behandling for ALS. For få dager siden offentliggjorde Biogen at Tofersen ikke hadde effekt på progresjon av symptomer ved arvelig ALS, slik at dette er den andre skuffelsen på kort tid, sier Trygve Holmøy, overlege ved Akershus universitetssykehus og professor ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo.

– Ikke overrasket

Ravulizumab er en langtidsvirkende C5-komplement-hemmer som i USA, EU og Japan er godkjent til bruk mot sjeldne blodsykdommer som atypisk Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) og Paroksystisk nattlig hemoglobinuri (PNH).  

Forsøket inkluderte 382 voksne med sporadisk eller familiær ALS som hadde sykdomsdebut i løpet av de foregående 36 månedene, som viste en forventet langsom vitalkapasitet (SVC) på minst 65 prosent, og som ikke var avhengig av respirasjonsveiene. Det primære endepunktet var endring i ALSFRS-R-score (funksjonalitetsklassifisering) for funksjonell vurdering.

Deltagerne ble delt inn i to grupper, der de enten fikk ravulizumab eller placebo hver åttende uke etter en innledende initialdose, mens de fortsatte med sin eksisterende standardbehandling for ALS.

– Personlig er jeg ikke veldig overrasket over at ravelizumab, som ble testet ut i Champion-studien, ikke hadde effekt. Dette er et medikament som hemmer kompementaktivering i betennelsesprosesser. Betennelsesprosesser spiller nok en rolle ved ALS, men jeg tror det skal mye til å påvirke progresjon av sykdommen på denne måten når symptomene allerede har blitt tydelige. På det tidspunktet er sykdomsprosessen kommet langt, og det er mange andre faktorer som bidrar til å drive den videre. Jeg må imidlertid ta forbehold om at det ikke er offentliggjort detaljert begrunnelse for å stoppe studien, utover at en uavhengig komite ikke så tegn til effekt på det primære endepunktet. Det er derfor for tidlig å si om hele behandlingsprinsippet er feil, understreker Holmøy.

Leter etter kur

I dag finnes det ingen behandling som kan kurere ALS, i stedet består standardbehandlingen i Norge av Riluzol, som kan forlenge levetiden opp til tre måneder. Derfor er all ny kunnskap om ALS og potensielle behandlinger viktig, da årsaken til sykdommen foreløpig ikke er kjent.

Overlegen opplever at forventningene til CHAMPION-ALS har vært store.

– Men det vil alltid være store forventninger ved en så alvorlig sykdom som ALS, der vi mangler effektiv behandling. Det foregår imidlertid flere andre studier på ALS, sier Holmøy.

Flere studier

Ravulizumab er ikke den eneste behandlingsterapien som har vist seg å være uten effekt når det gjelder behandling av ALS. Tidligere i år viste data fra ORARIALS-01-studien, at arimoclomol fra Orphazyme ikke oppfylte sine primære eller sekundære virket inn på pasientenes funksjon eller overlevelse. Tidligere studier har imidlertid antydet at komplementfaktorer, som fremkaller inflammasjon, er identifisert i ALS, noe som har medvirket til hypotesen om, at C5a/C5aR1-aksen kan være et muligmål for potensielle behandlinger mot ALS.

Der forskes samtidig på mange andre faktorer ved ALS, som en rekke dyreforsøk, som både undersøker medisinsk påvirkning av mitokondriene, samt stamcellemetoder. I tillegg har fase-II studiet CENTAUR, nylig meddelt, at de søker FDA-godkjennelse av legemidlet AMX0035, som består av PB (natrium fenylbutyrat) og TURSO (taurursodiol). TURSO har vist tegn på at bremse sykdomsutviklingen og forlenge overlevelsen.

Dessuten har COURAGE-ALS nylig åpnet for registrering. Dette er en randomisert, dobbeltblindet og placebo fase-III-studie av preparatet reldesemtiv, som virker på skjelettets kontraktilitet.

– I tillegg til disse studiene foregår NO-ALS studien i Norge, der testes nikotinamid dehydrogenase (NAD). Det er Ole-Bjørn Tysnes ved Haukeland universitetssjukehus som leder studien, og mange norske sykehus deltar, avslutter Trygve Holmøy.