Lovende nytt om Aduhelms virkning på tidlig Alzheimer

Nye studier tyder på at Aduhelm (aducanumab) kan være nyttig for alzheimerpasienter i en tidlig fase.

Det omdiskuterte legemiddelet aducanumab skal redusere eller fjerne plakket i hjernen som er forbundet med Alzheimers sykdom - og derigjennom føre til kognitive bedringer hos pasientene.

De nye analysene som professor i nevrologi ved Lunds universitet og Skåne universitetssykehus Oskar Hansson presenterte under den store alzheimerkongressen (CTAD) i Boston før helgen ble derfor imøtesett med spenning. Norske fageksperter betegner dem som lovende:

- Det klareste og mest interessante funnet i de nye dataene er at en annen biomarkør for Alzheimer, plasma p-tau181, reduseres ved bruk av Aduhelm og at denne nedgangen er korrelert med reduksjon av beta-amyloid i hjernen. I tillegg fant man at endringen i p-tau181 var korrelert med mindre svikt i kognisjon og funksjon for gruppen som brukte Aduhelm, sier professor Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Han understreker at hans vurdering er basert på fremlegget fra produsenten av aducanumab, og at det er vanskelig å vurdere resultatene sikkert før man har sett nærmere på dataene.

Gjenstår å vise klar klinisk effekt

Han tror heller ikke at dette vil stilne kritikken av det mange mener er en prematur godkjenning av aducanumab. Legemiddelet ble hurtiggodkjent av  U.S. Food and Drug Administration (FDA) sist sommer på tross av at det ennå ikke var påvist noen klinisk effekt. Det ble godkjent via såkalt accelerated approval, som tillater pasientutprøvning av legemidler som fyller et udekket medisinsk behov mot livstruende tilstander.

- Det gjenstår fremdeles å vise klart at reduksjonen av beta-amyloid - og nå p-tau181- gir en klinisk effekt. Når det er sagt, er dette utvilsomt et skritt i riktig retning. En potensielt kurerende, eller utsettende, behandling for Alzheimer virker nærmere enn for bare et par år siden, sier Selbæk.

Han mener det også er svært positivt med nye data som viser at biomarkører som måles i blod ikke bare er egnet til diagnostikk, men også trolig egnet til å følge effekt av behandling.

- Når gode biomarkører målt i blod blir tilgjengelig for klinisk bruk, vil det revolusjonere demensdiagnostikken.

Selbæk håper at godkjenning av det monoklonale antistoffet aducanumab ikke bremser entusiasmen for forskning på andre sykdomsmekanismer ved Alzheimers sykdom.

- Det er svært lite som tyder på at bare én farmakologisk vei fører til målet om å kurere Alzheimers sykdom, sier Selbæk.

Mer skånsom diagnostikk

Også hjerneforsker Andreas Engvig mener det nye funn er lovende nytt:

- En av de positive sidene ved forskningen på Aduhelm og andre slike immunterapier er at vi får mer kunnskap om demenssykdommen. Bare dette med påvisningen av biomarkører i blodet og sammenhengen med beta-amyloid ("plakket") i hjernen er viktig, fordi det betyr at vi kan få mye bedre, enklere og mer skånsomme metoder for diagnostisering og vurdering av sykdomsprogresjon. Og disse studiene som Biogen nå har lagt fram, antyder at aducanumab kan redusere denne mengden plakk - målt i blodet, sier Andreas Engvig, legespesialist i geriatri og hukommelsessykdommer ved Ullevål universitetssykehus i Oslo.

Bedre hukommelse?

Engvig mener det ikke er overbevisende dokumentasjon for at pasientene som følge av dette får bedre hukommelse, bedre funksjonsnivå i hverdagen og livskvalitet.

- Når man legger sammen gjennomsnittsverdiene for de to studiene ENGAGE og IMERGE, så ser man at effekten på kognitive mål er liten.

Så her gjenstår det mye før man kan si at man har et effektiv legemiddel mot alzheimer. Men jeg vil si at forskningen er lovende, et viktig skritt på veien, dette bidrar til  å bringe alzheimerforskningen framover, sier Engvig. Han er  forfatter av boka «Demensbrems» som kom i revidert utgave i år.

Men dette legemiddelet vil vel være aktuelt bare for alzheimerpasienter i en tidlig fase?

- Ja, og det er mindre enn 1 av 10 alzheimer-diagnostiserte i USA som faller innenfor de strenge kriteriene som ble brukt for å delta i studien. Det var hjertefriske i en tidlig demensfase som var med i studien. Men vi vet jo at mange alzheimerpasienter også har hjerte- og karsykdom.

Og dette har kanskje sammenheng med faren med blødningsforandringer i hjernen, som jo er en påvist bivirkning hos  deltakerne i studien?

- Ja, det ble påvist hevelse og trolig mindre blødningsforandringer i hjernen hos noen av deltakerne som fikk aducanumab, og dette kan jo indikere at legemiddelet er mindre lovende for personer med hjerte-kar-sykdom. Så blant Norges 101 000 personer som lever med demens kan dette legemiddelet trolig være aktuelt for en svært liten andel - de yngste, og hjerte- og kar-friske.

Engvig mener alt i alt at forskningen er lovende, og at det blir spennende å se om legemiddelet blir godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene i løpet av vinteren.

Pasientorganisasjon avventende

Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er pasientorganisasjonen for personer med Alzheimer og andre demenssykdommer, synes resultatene fra Biogen er interessante.

- Men vi er opptatt av å få mer kunnskap om aducanumab. Både med tanke på effekt, bivirkninger og sikkerhet ved en eventuell bruk av dette legemiddelet, sier forskningssjef Anne Rita Øksengård.

Nå er det over 100 000 som har demens i Norge og antallet vil dobles i løpet av de neste 20 årene. Allerede i dag er kostnadene beregnet til over 100 milliarder årlig her til lands.

- Både demenssyke og pårørende håper på gjennombrudd som vil gjøre det mulig å behandle demenssykdom slik som de fleste andre alvorlige og dødelige sykdommer. Vi er spent på behandlingen det nye legemiddelet får i det europeiske og norske legemiddelverket, sier Øksengård.