Behandling av søvneapne med en luftmaske kan forebygge demens

Behandling av søvneapne med en luftmaske er bare en av flere faktorer som kan forebygge kognitiv funksjonsnedsettelse og demens.

- Søvnforstyrrelser er en sannsynlig risikofaktor for demens selv om vi fremdeles har for lite kunnskap om hvordan denne risikoen utspiller seg, sier professor Geir Selbæk. 

Selbæk, som også er forskningsleder ved Nasjonalt senter for aldring og helse, og en av de fremste ekspertene på demens i Norge er likevel litt avventende til at en søvnmaske som sådan kan bidra til å forebygge utvikling av denne sykdommen slik det kommer fram i en analyse gjengitt i Neurology nylig.

Studien, som er en gjennomgang av litteraturen på området, med systematiske søk på MEDLINE, EMBASE, Scopus og CINAHL inntil mai 2021 inkluderte artikler som fokuserte på assosiasjoner mellom bruk av CPAP-terapi (kontinuerlig positivt luftveistrykk), og kognitive lidelser. Det ble også sett på studier som undersøkte effekten av CPAP-behandling på personer over 40 med diagnosen søvnapne, og progresjonen av kognitiv nedgang blant personer med søvnapne som allerede hadde kognitiv svikt. Ni av 11 studier rapporterte om en beskyttende effekt ved bruk av positiv lufttrykk-behandling. Funnene viste at demensutviklingen ble forsinket og den kognitive svekkelsen utviklet seg langsommere. 

Søvnforstyrrelser er ikke blant de 12 risikofaktorene for demens som Lancet Commission identifiserte i 2017 og 2020.

- Årsaken til dette var uklare resultater, og at både lite og mye søvn så ut til å være assosiert med økt risiko for demens. Det er imidlertid enighet om at søvn er viktig for kognisjon. Ved søvnapne har man forstyrret søvn, og i tillegg kan tilstanden forårsake hypoxi i hjernen, som i neste omgang kan skade mikrosirkulasjonen og føre til økt inflammasjon, sier Selbæk.

- Begge disse forholdene bidrar til utvikling av demens, legger han til.

Professoren understreker at søvnapne kan behandles, og at det dermed er en potensielt modifiserbar risikofaktor. Luftmaske, CPAP( kontinuerlig positivt luftveistrykk) har vist effekt ved å bedre søvnkvaliteten, og minske risikoen for andre hypoxii hjernen som i  '

- Men det er relativt få studier som har undersøkt effekten på forebygging av kognitiv funksjon og demens. Denne litteraturgjennomgangen, gjengitt i Neurology har vært etterspurt, og den oppsummerer på en god måte status på området. Resultatene er lovende, men det er svakheter ved de inkluderte studiene som gjør at det er vanskelig å trekke endelige konklusjoner, sier Selbæk.  Han peker blant annet på at metodene er så forskjellige at det ikke har latt seg gjøre å slå sammen resultater til en metaanalyse.

Mer fokus på søvn

De 12 risikofaktorene som ble inkludert i Lancet Commission ( on dementia prevention, intervention and care) i 2020, var lav utdanning, nedsatt hørsel, lite sosial aktivitet, inaktivitet, diabetes, høyt blodtrykk, depresjon, fedme, røyking, høyt alkoholforbruk, gjentatte hodeskader og luftforurensning.

Men både kosthold og søvn har fått mye fokus, og ukentlig kommer det nye forskningsresultater om risikofaktorer.

Man antar at rundt 101 000 personer har demens i Norge, ifølge tall fra en rapport fra Nasjonalt senter for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Samtidig regner man med at antallet personer med denne diagnosen vil øke til 235 000 i 2050 og til 380 000 i 2100.

- Det var ingen overraskelse at forekomsten var ca. 30 prosent høyere enn tidligere estimater fra Demensplanen 2020, forteller Selbæk. Han var prosjektansvarlig for kartleggingen av forekomsten på demens og kognitiv svikt gjennom den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, (HUNT 4). Slike undersøkelser er svært viktige for planleggingen av helse- og omsorgstjenester over det ganske land.

Preklinisk fase

Hvordan kan vi avdekke demens tidlig?

- Demens er fremdeles i stor grad en klinisk diagnose, men biologiske funn får stadig større betydning. Målet er ikke bare å diagnostisere demens, men også finne ut hva slags demens det dreier seg om, sier Selbæk.

Diagnosen settes basert på typiske kognitive utfall, sykdomshistorie fra pasient og pårørende og resultater etter supplerende undersøkelser som MR, spinalvæskeundersøkelse og PET-scan.

Selbæk forteller at det er en utvikling på gang som går ut på å identifisere og diagnostisere demens i en preklinisk fase, altså før symptomene er uttalte.

- Det er særlig viktig for å få en sykdomsmodifiserende behandling, jo tidligere den starter, desto større sannsynlighet er det for at den får effekt, sier Selbæk, og legger til:

- Etisk er det selvfølgelig problematisk å diagnostisere en person med demens før sykdommen egentlig har brutt ut så lenge vi ikke har en kurerende behandling å tilby.

Han mener at vi i løpet av et års tid trolig vil ha tilgang til blodprøver som kan diagnostisere demens og Alzheimers sykdom like presist som de metodene som brukes i dag.

Den viktigste årsaken til den høye veksten i demenstilfeller er den aldrende befolkningen som gjør at vi lever lenger og lenger.

Trenger mer forskning

- Hva bør vi forske på videre, og hvorfor?

- En kur for å behandle demens, og finne ut mer om hvordan demens kan forebygges. Trolig er det langt fram, og vi vil neppe noen gang kunne kurere alle demenstilfeller, ikke minst fordi de eldste som får demens har flere sykdommer i hjernen som forårsaker demenssymptomene. Vi må lære mer om risikofaktorer og særlig hvordan vi best kan påvirke dem, både individuelt eller på systemnivå. Dessuten må vi ikke glemme forskning på hvilke tiltak som er viktige for å gi best mulig livskvalitet til dem som har demens i dag, sier Selbæk.

Han mener også at vi trenger bedre diagnoserutiner. Det gjelder særlig samarbeid mellom hukommelsesteam og fastlege i kommunene, men også mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.