Legemidlet lecanemab viser lovende behandling mod Alzheimers sykdom
Behandling med lecanemab bremser forverringen av tidlig Alzheimers sykdom. Det eksperimentelle preparatet lecanemab - som er et antistoff som ble utviklet for å redusere mengden av skadelig amyloid beta i hjernen - har vist lovende resultater i fase III studien Clarity AD.
Undersøkelsen inkluderte 1795 pasienter med tidlig Alzheimers, som enten ble behandlet med lecanemab eller fikk placebo.
I lecanemab-gruppen falt den kliniske forverringen med 27 prosent etter 18 måneders behandling målt med CDR-skalaen.
Resultatene, presentert i en pressetekst, vekker forsiktig optimisme hos Kristian Steen Frederiksen, som er overlege og leder av den kliniske forskningsenheten på Nationalt Videnscenter for Demens, Danmark.
- Dette er lovende resultater, i og med at det forelå en positiv effekt på de målene i studien som handler om pasientenes symptomer – som for eksempel svekket hukommelse og nedsatte dagligdagsfunksjoner. Det er også rapportert positive effekter på biomarkører og hjerne-skanninger, som indikerer at behandlingen ser ut til å ha en positiv effekt på Alzheimers sykdommens biologi, sier Kristian Steen Frederiksen.
Foreløpig blir resultatene presentert i en pressemelding fra det svenske biotek-selskapet Bioarctic, som i samarbeid med medisinalkonsernene EISAI og Biogen står bak utviklingen av legemiddelet. Flere data vil bli presentert i slutten av november på kongressen Clinical Trials on Alzheimer’s Disease i San Francisco. Etterpå blir resultatene offentliggjort i vitenskapelige tidsskrifter.
Kristian Steen Frederiksen tar derfor også forbehold om at han bare har sett foreløpige resultater og derfor er forsiktig med å uttale seg om hva behandlingen vil komme til å bety for pasienter med Alzheimers og deres pårørende.
- Selv om det foreligger positive resultater på tvers av målene, ser det ikke ut til at effekten er kjempestor. Antakelig blir man ikke helbredet og behandlingen vil ikke nødvendigvis stoppe sykdommen, men den kan være med på å forsinke sykdommens utvikling, sier Kristian Steen Frederiksen.
Avledete effekter
Målet fra konsernenes side er - senest i begynnelsen av 2023- å sende inn en søknad om markedsgodkjennelse i USA, Japan og Europa. Hvis legemiddelet blir godkjent av de relevante myndighetene, blir det i første omgang interessant å se hvem det godkjennes for og tilbys til, lyder det fra Kristian Steen Frederiksen.
- Antakelig vil det bli tilbudt til pasienter som befinner seg tidlig i sykdomsforløpet - og forhåpentligvis vil det få innflytelse på – og bremse - utviklingen av sykdommen. Dette kan få noen avledete effekter, da vi vet at mange pasienter først blir diagnostisert på et senere stadium. Så vi skal forberede oss på et senario hvor vi tidligere skal oppspore disse pasientene, sier Kristian Steen Frederiksen.
Fokus på bivirkninger
Studien har imidlertid også vist bivirkninger i form av lokale blødninger og hevelser i hjernen - såkalt ARIA. Dette er å forvente hos denne formen for antiamyloide behandlinger. Vanligvis oppdages det kun ved MR-skanning av hjernen. Men det er ogsåpasienter som kan få symptomer som synsforstyrrelser og hodedpine - og derfor er det viktig at det blir holdt øye med bivirkningene, sier Kristian Steen Frederiksen.
- Vi vet ennå ikke så mye om hyppigheten av bivirkningene ved lecanemab. Hvis vi når frem til det stadiet hvor medisinen blir mer utbredt og til en større pasientgruppe, skal vi derfor også holde øye med hvor alvorlige bivirkningene er, understreker Kristian Steen Frederiksen.