Oftere god effekt av anfallsbehandling ved episodisk klasehodepine enn ved kronisk klasehodepine
Pasienter med episodisk klasehodepine får oftere god effekt av anfallsbehandlingen enn de pasienter som har utviklet en kronisk variant av sykdommen. Det viser et nytt doktorgradsprosjekt.
Det er lege Anja Sofie Petersen fra Dansk hodepinesenter som står bak prosjektet som har tittelen ’Cluster headache - understanding treatement variability and disease burden’.
Her har hun undersøkt effekten av behandling mot klasehodepine, og sett på hvorfor behandlingen mot klasehodepine virker så godt for noen, men ikke for andre. Hennes viktigste funn er at svært mange pasienter har god effekt av den akutte behandlingen som gis. Dette gjelder ikke like når det gjelder forebyggende behandling. De med episodisk klasehodepine responderer noe bedre på behandling enn de med kronisk klasehodepine. De med episodisk klasehodepine har derfor større sjanse for å få effektiv behandling.
– Årsaken til klyngehodepine er fortsatt ukjent. Vi kjenner foreløpig ikke hvilke faktorer som kan forutsi om en gitt person vil utvikle klyngehodepine. Vi vet imidlertid at mange flere menn enn kvinner lider av klasehodepine. Dessverre er også prognosen for klasehodepine ukjent, men det er vår kliniske erfaring at klasehodepine for de fleste pasienter blir mildere senere i livet og at den for noen pasienter forsvinner helt, sier Anja Sofie Petersen.
Kan komme flere ganger i døgnet
Klasehodepine involverer typisk anfall av svært kraftig smerte på én side av hodet som ubehandlet varer 15 til 180 minutter. I tillegg har man gjerne en følelse av å ikke kunne være i ro og/eller et eller flere autonome symptomer på samme side av ansiktet som hodepinen. Disse autonome symptomene kan være røde og rennende øye, tett og rennende nese, øyelokkshevelse, svetting eller liten pupille eller hengende øyelokk.
– Anfall kan komme flere ganger i døgnet og er mest vanlig sent på kvelden eller på natt. De fleste har en episodisk variant med anfall i klaser på uker til måneder, men noen har en kronisk variant uten slike opphold. Man vet ikke fullstendig hva som forårsaker klasehodepine, men man kjenner til noen biologiske systemer som virker å være delaktige i prosessen, sier Martin Syvertsen Mykland, lege og forsker ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.
Smerten ved klasehodepine oppleves antakeligvis gjennom det trigeminovaskulære system, autonome symptomer produseres sannsynligvis av den trigemino-autonome refleks og hypothalamus virker å bidra til å generere anfall. Hypothalamus har også funksjoner relatert til søvn og circadian- og circannual rytme som kan bidra til å forklare at klasehodepine ofte kommer til typiske tider på døgnet og typiske deler av året.
En viss genetisk komponent
Martin Syvertsen Mykland forteller at tvillingstudier har antydet at det er en viss genetisk komponent som årsak til klasehodepine, men man har ikke funnet mutasjoner i enkeltgener som samsvarer fullstendig med utvikling av sykdommen. I 2021 kom det på samme tid resultater fra to store genomvide assosiasjonsstudier med flere norske medforfattere.
– Det var svært interessant at begge disse studiene identifiserte fire korresponderende risk loci for klasehodepine, hvorav ett av disse tidligere har blitt identifisert som et risk loci for migrene. Disse funnene peker på flere gener som kan vært involvert i mekanismene som forårsaker klasehodepine, sier han.
Nære familiemedlemmer til en person med klasehodepine har noe økt risiko for å utvikle sykdommen, men de aller fleste familiemedlemmer vil aldri utvikle klasehodepine.
– I klasehodepineforskning har vi undersøkt flere ulike gener uten å finne en klar sammenheng. Dette tyder på at klasehodepine utvikles som følge av et komplisert samspill mellom flere ulike gener og at miljøet trolig også spiller en rolle, sier Anja Sofie Petersen.
Individuell vurdering fra pasient til pasient
Oksygen og sumatriptan er de klart mest brukte anti-anfallsbehandlingene. Oksygen brukes med 12-15 L/min på en såkalt non-rebreather maske. Sumatriptan kan brukes som en subkutan injeksjon eller nesespray. Tablettbehandlingen er vanligvis for treg, da de kun har effekt innen en til to timer.
– Verapamil ble utviklet for å behandle høyt blodtrykk, men helt tilbake på 1980-tallet ble det funnet at det også kan brukes til å behandle klasehodepine. Verapamil virker ved å redusere antall anfall og/eller redusere intensiteten av anfallene, sier Anja Sofie Petersen.
En annen forebyggende behandling er GON-blokkader, som er injeksjoner i nakken med lokalbedøvelse og en liten dose binyrebarkhormon. GON-blokkeringene er effektive i cirka 66 prosent, men det er veldig varierende hvor lenge behandlingen virker.
– I tillegg finnes det også andre medisiner som nevrologer kan sette i gang for å hjelpe pasienter med klasehodepine, men dette er en individuell vurdering fra pasient til pasient, da det er svært begrenset kunnskap om de enkelte stoffene.
Likheter med migrene
Anja Sofie Petersen fortsetter nå sin forskning hvor hun blant annet skal se på om noen av de nye CGRP-hemmerne kan ha effekt mot klasehodepine. Klasehodepine og migrene har jo mange fellestrekk, og en av disse tingene er at smertene sannsynligvis dannes i de samme smertebanene.
– Vi vet at CGRP stiger under klasehodepineanfall utløst av nitroglyserin, og at CGRP senkes ved behandling med oksygen eller sumatriptan. CGRP-antistoffer har tross alt forbedret vår behandling av migrene, og derfor undersøker vi nå om de også kan redusere antallet eller intensiteten av klasehodepineanfall.
Det har tidligere vært utført fire studier av CGRP-antistoffer, hvorav kun én studie hadde kjent effekt. Årsaken til manglende effekt i disse studiene kan være at de er utformet feil eller at dosen må justeres.
– I tillegg til forsøkene med CGRP-antistoffene, pågår det andre forsøk i de ulike landene. Blant annet pågår det for tiden forsøk med vitamin D, occipital nervestimulering og botox i ganglion sphenopalatina, sier Anja Sofie Petersen.