Global studie: Færre på sykehus med hjerneslag under pandemien
Over hele verden ble færre mennesker innlagt med hjerneslag det første pandemiåret (2020-2021), viser ny global studie. Det gjaldt både innleggelser med iskemiske hjerneslag og hjerneblødning og antallet trombolysebehandlinger.
Årsaken til færre sykehusinnleggelser kan skyldes bekymring.
- Folk kan ha vært bekymret for smitte og kanskje hatt kunnskap om overbelastede sykehus, sier spesialist i nevrologi, Ole Morten Rønning. Han er seksjonsoverlege ved AHUS, professor II ved UiO og en av bidragsyterne til studien.
Ole Morten Rønning understreker at nedgangen i innleggelser først og fremst viste seg blant de mindre og mildere hjerneslagene.
- De mer alvorlige hjerneslagene og blødningene førte til sykehusinnleggelse, sier han.
Oppveier ikke reduksjonen
I den globale studien ble det sett på antallet innleggelser på grunn av iskemiske hjerneslag, antallet innleggelser med hjerneblødning, antallet trombolysebehandlinger og antallet trombektomi-behandlinger i pandemiåret (1. mars 2020 – 28.2. 2021) sammenlignet med det foregående året, 1. mars 2019 til 29.2 2020.
Undersøkelsen omfatter til sammen 275 slagenheter i 56 land på seks kontinenter. Mens det i året før pandemien var 148.895 innleggelser på grunn av hjerneslag, var det bare 138.453 innleggelser i det første pandemiåret. Dette utgjør en reduksjon på syv prosent.
Nevrologisk Tidsskrift: Med tanke på at COVID også kan føre til hjerneslag, er vel reduksjonen litt overraskende?
- Det stemmer at alvorlig COVID-sykdom i noen tilfeller kan føre til hjerneslag. Men dette gjelder likevel relativt få pasienter og oppveier ikke reduksjonen av antallet innleggelser, sier Ole Morten Rønning.
Fryktet smitte
Både når det gjaldt innleggelser med iskemiske hjerneslag og hjerneblødning og antallet trombolysebehandlinger, viser studien en klar nedgang over hele linjen. Men når det gjaldt trombektomi-behandlinger, var det ingen endring.
- En kan spekulere i om pasienter med et mildt hjerneslag har tenkt på faren for smitte og overbelastede sykehus på grunn av COVID og slått seg til ro med at symptomene går over, sier Ole Morten Rønning.
Han understreker at den slags bekymringer ikke har hatt noen virkning ved alvorlige hjerneslag.
- I disse tilfellene har ingen sett for seg noe alternativ til innleggelse.
Nevrologisk Tidsskrift: Kan ikke et mildt hjerneslag være et forvarsel om et senere, mer alvorlig slag?
-Vår store bekymring var at vi i etterkant av pandemien ville få en bølge av store hjerneslag. Men det har ikke skjedd. Her ved AHUS er antallet innleggelser med hjerneslag tilbake på samme nivå som før pandemien. At den økningen vi bekymret oss for ikke inntraff, var litt uventet, sier Ole Morten Rønning.
Viktig å opprettholde en beredskap
Under pandemien var det på grunn av alle restriksjonene mindre smittsomme sykdommer blant folk. Dette kan ha hatt betydning for antallet hjerneslag, vurderer Ole Morten Rønning.
- Dette er noe vi har tenkt på. Kan det at befolkningen jevnt over var friskere ha hatt en virkning på de milde hjerneslagene der infeksjoner spiller en rolle? Kanskje har levemåten under pandemien med mindre stress og færre infeksjoner ført til at det faktisk var færre milde hjerneslag og at nedgangen ikke nødvendigvis bare skyldtes at færre ble innlagt, sier han.
- Lærdommen er at det under en pandemi er veldig viktig å opprettholde en beredskap for hjerneslagpasienter og informere om at det er trygt å bli behandlet for hjerneslag på sykehus under pandemien.