Yngre med psykiske lidelser har mye større risiko for hjerteanfall og slag

Der er opp til tre ganger så stor risiko for å få en blodpropp i hjertet eller et slag – for folk under 40 år som har en psykisk lidelse. Utelukkende livsstilsadferd kan ikke forklare den sterkt økt risikoen.

Dette viser en stor koreansk studie offentliggjort i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology. Studien omfattet flere enn 6,5 millioner mennesker i alderen 20 til 39 år. En av åtte av dem hadde en form for psykisk sykdom, deriblant depresjoner, angst og søvnløshet.

"Psykiske problemer var almindelige hos unge voksne og viser seg å ha en sterk relasjon til disse menneskers kardiovaskulære helse. Studiens resultater indikerer at de aktuelle bør tilbys regelmessige helseundersøkelser og - hvis det er nødvendig - medisin, for å forhindre myokardinfarkt og slag. "Riktignok forklarte ikke livsstil den økte kardiovaskulære risikoen – men det betyr naturligvis ikke at sunnere vaner ikke ville forbedre prognosen (…)” sier studiens førsteforfatter, professor Eue-Keun Choi fra Seoul National University College of Medicine.

Studien undersøkte sammenhengen mellom psykiske lidelser hos voksne i alderen 20-39 år og risikoen for å utvikle myokardinfarkt og slag. Data ble hentet i den koreanske National Health Insurance Service (NHIS) database, som omfatter hele landets befolkning. I alt 6.557.727 personer i alderen 20 til 39 år var med i studien. De hadde alle gjennomgått helseundersøkelser i perioden 2009 til 2012 - og ingen av dem hadde en forhistorie med myokardinfarkt eller slag. Gjennomsnittsalderen var 31 år, og mer enn halvdelen (58 prosent) av deltakerne var 30 år eller eldre.

Omkring 856.927 (13,1 prosent) av deltakerne hadde minst én psykisk lidelse. Blant dem med psykiske lidelser hadde nesten halvdelen (47,9 prosent) angst, mer enn hver femte (21,2 prosent) led av depresjoner og hver femte (20,0 prosent) led af søvnløshet. Mer enn en fjerdedel (27,9 prosent) av deltakerne med psykiske problemer hadde somatoform lidelse, mens 2,7 prosent hadde misbruks-forstyrrelser, 1,3 prosent hadde en bipolar lidelse, 0,9 prosent led av schizofreni, 0,9 prosent hadde en spiseforstyrrelse, 0,7 prosent hadde en personlighetsforstyrrelse og 0,4 prosent hadde posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

Alder og kjønn spiller en rolle

Deltakerne ble fulgt til desember 2018 for myokardinfarkt og slag. I løpet av en median oppfølging på 7,6 år ble det registrert 16.133 myokardieinfarkter og 10.509 slag i gruppen. Forskerne analyserte sammenhengen mellom psykiske lidelser og kardiovaskulære utfall etter å ha justert for faktorer som alder, kjønn, høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesteroltall, metabolsk syndrom, kronisk nyresykdom, røyking, alkohol, fysisk aktivitet og økonomisk status.

Deltakere i studien med en hvilken som helst psykisk lidelse hadde en 58 prosent høyere risiko for å få et myokardinfarkt og 42 prosent større risiko for å få et slag sammenlignet med deltakere uten en psykisk lidelse.

Risikoen for myokardinfarkt var forhøyet for alle undersøkte psykiske lidelser i størrelsesordenen fra 1,49 til 3,13 ganger. Ser man på den enkelte af de psykiske tilstandene og sammenligner dem med tilstanden hos deltakere uten psykiske lidelser, var risikoen for myokardinfarkt 3,13 ganger høyere hos dem med PTSD, 2,61 gange høyere for schizofreni, 2,47 ganger høyere for stoffmisbrukere, 2,40 ganger høyere for personer med en bipolar lidelse, 2,29 ganger høyere for personer med en personlighetsforstyrrelse, 1,97 ganger høyere for personer med en spiseforstyrrelse, 1,73 ganger høyere for personer som led av søvnløshet, 1,72 ganger høyere for personer med en depresjon, 1,53 ganger høyere for personer med angst og 1,49 ganger høyere for personer med en somatoform lidelse.

Risikoen for å få et slag var forhøyet for alle psykiske tilstander i forholdet 1,25 og 3,06 - men unntatt for personer med PTSD og personer med spiseforstyrrelse.

Forfatterne analyserte også sammenhengene i forhold til alder og kjønn. Depresjoner, angst, schizofreni og personlighetsforstyrrelser var forbundet med en høyere risiko for myokardinfarkt for deltagere i 20'erne sammenlignet med dem i 30-årene. I tillegg var depresjon og søvnløshet forbundet med en større risiko for myokardinfarkt og slag hos kvinner enn hos menn.