Antikoagulerende behandling kan startes tidligere ved hjerneslag

Else Charlotte Sandset

Risikoen for å få et nytt iskemisk slag er lavere med tidligere antikoagulasjon, viser en ny studien. Den tidligere behandlingsinnsatsen øker ikke risikoen for komplikasjoner.

Den internasjonale ELAN-studien ble presentert under European Stroke Organisation Congress i Munchen i år, og ble samtidig publisert i New England Journal of Medicine. Studien viser at personer med iskemisk hjerneslag og atrieflimmer kan antikoagulasjon trygt startes tidligere enn anbefalt i dagens retningslinjer. Sjansene for å få et nytt iskemisk slag er lavere med tidligere behandling, uten økt risiko for blødninger og andre komplikasjoner.

– Denne studien viser at det overveiende sannsynlig er trygg å starte opp med antikoagulasjonsbehandling tidlig hos pasienter med hjerneinfarkt og påvist atrieflimmer, sier Else Charlotte Sandset, seniorforsker og overlege ved nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus.

Hun er nasjonal leder av studien i Norge og medlem av styringskomiteen.

– Studien viser tydelig at dersom man bruker bilde-klassifiseringen med milde, moderate og alvorlige hjerneslag så kan man trygt starte opp med antikoagulasjon tidligere enn man har gjort før. Det er veldig gledelig at internasjonale forskningsmiljøer vil ha med Norge inn i kliniske behandlingsstudier og at de norske sykehusene har levert så solide bidrag, sier Else Charlotte Sandset.

Trygt med antikoagulasjonsbehandling

Til sammen ble 2013 deltakere med akutt iskemisk hjerneslag og atrieflimmer rekruttert fra 103 forskjellige slagenheter i 15 forskjellige land i Europa, Midtøsten og Asia. Fire norske sykehus deltok. Basert på størrelsen og plasseringen av infarktet ble deltakerne randomisert til enten tidlig eller senere oppstart av antikoagulasjon. Det primære utfallet var en sammensetning av tilbakevendende iskemisk hjerneslag, symptomatisk intrakraniell blødning, ekstrakraniell blødning, systemisk emboli eller vaskulær død innen 30 dager etter randomisering. Etter 30 dager forekom det primære utfallet hos 2,9 prosent i tidlig behandling og 4,1 prosent i den sene behandlingsgruppen (risikoforskjell -1,2 prosent, 95% CI - 2,8 prosent til 0,5 prosent).

– Grunnet potensiell økt risiko for hjerneblødning de første dagene etter et hjerneinfarkt har vi vært usikre på når vi skal starte med antikoagulasjon hos denne pasientgruppen og vi har vært avventende til oppstart slik som beskrevet i internasjonale retningslinjer, sier Espen Saxhaug Kristoffersen.

Han er overlege ved nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus og medforfatter på artikkelen.

– Vi har spesielt vært bekymret for at de med store hjerneinfarkter og de med hjerneinfarkter i lillehjernen skal få en blødning inn i infarktområdet hvis man starter for tidlig med akkurat denne typen blodfortynnende behandling. En slik blødning kan være alt fra nesten ubetydelig til en livstruende situasjon. På den andre siden har pasienten antagelig fått hjerneinfarktet på grunn av atrieflimmer. Da er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre nye akutte hjerneinfarkt, å starte med antikoagulasjon, sier Espen Saxhaug Kristoffersen.

Rundt 80 prosent av alle slag er forårsaket av okklusjon av en blodåre i hjernen. Rundt 20 prosent av disse er forårsaket av en type blodpropp, som dannes i hjertet hos personer med atrieflimmer. Blodfortynnende midler kalt direkte orale antikoagulasjon (DOAC) brukes for å forhindre blodpropper til hjernen hos personer med atrieflimmer.

Godt samarbeid

En stor avdeling med mange pasienter med hjerneslag, sterkt fokus på hjerneslagforskning blant kollegaene og en strømlinjeformet behandlingskjede ved Akershus universitetssykehus bidro til at rekrutteringen gikk så raskt.

– Studien og tilretteleggingen er et godt eksempel på utmerket samarbeid mellom norske sykehus og hva man kan oppnå ved å være med internasjonalt siden mange problemstillinger krever flere pasienter enn vi vanligvis kan få til i nasjonale prosjekter, sier Espen Saxhaug Kristoffersen.

Han var hovedutprøver ved Akershus universitetssykehus som var blant de fem beste sykehusene til å rekruttere pasienter på verdensbasis. 

– Samtidig hadde prosessen tatt mye lenger tid hvis vi ikke kunne samarbeide og diskutere med våre gode kolleger på slagenheten Ullevål, Oslo universitetssykehus som var i gang med rekruttering til studien litt før oss. Funnene er overbevisende og nå skal vi i gang med å undersøke om risikoen og fordelen er lik i forskjellige undergrupper av pasientene for å se om man kan skreddersy behandlingen enda mer, sier Espen Saxhaug Kristoffersen.