Platehemmere trygt etter hjerneblødning

En ny studie viser at pasienter som starter på nytt med platehemmende medisin etter en hjerneblødning, ikke har større risiko for et nytt slag enn de som ikke får slike medikamenter.

De nye studien ble nylig publisert i JAMA Neurology.

Forskerne konkluderer med at blant pasienter med intracerebral blødning (ICH), som tidligere hadde hatt antitrombotisk behandling, fant man ingen signifikant effekt av platehemmende behandling på recidiverende ICH eller andre vaskulære hendelser. Forskerne mener disse funnene gir leger en viss trygghet rundt bruken av platehemmende behandling etter ICH når det foreligger indikasjon for fortsatt sekundær forebygging av alvorlige vaskulære hendelser.

Trygg behandling

- Ja, her er hovedfunnet at det er trygt å bruke platehemmere også etter gjennomgått hjerneblødning - som forebyggende behandling mot hjerneinfarkt. Som hovedregel vil jeg si at platehemmere regnes for å være trygg medisin, og definitivt i forhold til det å forebygge et nytt hjerneslag hos de som har hatt et slag, sier professor og overlege Jana Midelfart-Hoff ved Haukeland universitetssjukehus. Hun er leder av Norsk nevrologisk forening.

- De gangene vi ser blødninger på platehemmere, er dette ofte knyttet opp til blødninger i mage og tarm - ikke i hjerne. Da er det ekstra viktig å be pasienten være observant på symptomer som magesmerte etc. og også være bevisst når man skriver ut andre medisiner, ettersom noen smertestillende og betennelsesdempende jo kan forsterke platehemmernes effekt, sier Midelfart-Hoff.

Flere studier må til

Overlege ved Nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus, Bente Thommessen, mener den nye studien gir viktig informasjon, men at det likevel er behov for flere studier før man man trekke endelige konklusjoner og slå fast at platehemmere er trygt og effektivt å gi etter hjerneslag.  Slike studier pågår i en rekke land, blant annet i Norge, i følge Thommessen.

- Denne nye JAMA-studien viser at platehemmende behandling ikke sikkert øker risikoen for nye hjerneblødninger - sammenlignet med det å ikke ta slike medikamenter. 

I behandlingen av pasienter med hjerneslag har det frem til nå ikke eksistert nok kunnskap om hvor trygt det er å la pasienter som har gått på platehemmende medikamenter starte med dette på nytt etter en hjerneblødning, mener Thommessen. 

Også nevrolog og overlege Halvor Næss ved Haukeland universitetssjukehus mener flere studier må til, da antall pasienter kan ha vært for lite til å få et signifikant resultat.

- Jeg tror ikke det er gjort slike studier før, men jeg synes at resultatet er oppløftende. Det oppsto ikke flere hjerneblødninger hos de som fikk ASA, mens det var en trend mot færre store vaskulær hendelser.

En tredjedel på antitrombotisk medisin

Minst en tredjedel av voksne i høyinntektsland som har hatt hjerneslag forårsaket av spontan intracerebral blødning (ICH) tar allerede oral antitrombotisk (platehemmere eller antikoagulanta) medisinbehandling på grunn av komorbiditet og andre risikofaktorer for vaskulær sykdom.

Overlevende etter spontan ICH har høyere risiko for hjerteinfarkt og iskemisk slag enn befolkningen generelt, og risikoen øker for alle hemoragiske eller iskemiske større vaskulær hendelser.

Antitrombocyttmidler har vært antatt å være til nytte for overlevende etter spontan ICH, men effekten på store vaskulære hendelser er usikker.

Ingen forskjell

I den såkalte RESTART-studien deltok 537 slagpasienter, der halvparten ble satt på platehemmende behandling etter hjerneblødning, mens den andre halvparten ikke gjorde det. Etter  en median på to års oppfølging viste det seg at det ikke var noen forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt risikoen for nye ICH. Det var dog en beskjeden økning i risikoen for gjentatt ICH med trombocyttbehandling. Derfor ble oppfølgingen utvidet med ytterligere to år for de gjenlevende som ønsket det.

Etter en median oppfølging på tre år, er resultatet at  overlevende som mottok platehemmerbehandling hadde en ganske lik grad av ICH-tilbakefall som de som skulle unngå platehemmendebehandling.

Effekten på forskjellige sekundære utfall var ikke signifikant, men det oppstod signifikant færre større vaskulære hendelser etter oppstart av antitrombotisk behandling etter 1, 2 og 3 år.