NEDA-3 etter ett års behandling viser god langtidsprognose
En norsk real-world studie viser at første års behandling av multipel sclerose (MS) er avgjørende for hvordan sykdommen vil utvikle seg.
Tidlig høyeffektiv behandling forbindes i en ny norsk studie med bedre langtidsprognoser for MS-pasienter. I studien, som blir publisert i Frontiers in Neurology, har forskere på mange norske sykehus fulgt 536 pasienter i en årrekke etter at de de første gang ble diagnostisert med MS.
Analysene viser at 38 pasienter ett år etter diagnosen oppnådde no evidence of disease acitvity 3 (NEDA-3), noe som vil si at pasientene verken hadde nye attakker, nye lesjoner på MR skanning eller forverring av nevrologisk status (EDSS). En større andel av pasientene som oppnådde NEDA-3 hadde fått startet behandlingen innenfor seks måneder etter diagnosen og fikk høyeffektiv behandling.
Etter det første år nullstilte forskerne baseline og undersøkte hvor lang tid det gikk før pasientene ikke lenger oppnådde NEDA-3. For alle pasienter i den høyeffektive gruppen gikk det i gjennomsnitt 4,8 år (95 prosent CI: 3,9-5,8), mens pasienter i behandling med moderat effektiv medisin ikke lenger - etter 3,1 år (95 prosentCI: 2,7-3,5) – oppnådde NEDA-3.
Resultatene ble også behandlet isolert for de pasientene som startet sykdomsmodifiserende behandling innenfor seks måneder etter diagnostiseringen. Her gikk det 4,8 år (95 prosent CI: 3,9-5,8) og 3,3 år (95 prosent CI: 2,9-3,8) for pasienter på henholdsvis høyeffektiv og moderat medisin, før de ikke lenger oppnådde NEDA-3.
Tidlig NEDA-3 bremser utviklingen av uførhet
For pasienter, som oppnådde NEDA-3 ett år etter diagnosen, gikk det i gjennomsnitt 33,8 år (95 prosent CI: 30,9-36,8), før de nådde en EDSS-score på 6, mens det gikk 30,8 år (95 prosent CI: 25,0-36,6) for de pasientene som i løpet av det første året ikke hadde nådd NEDA-3. Denne forskjellen var signifikant med p < 0,001. Da baseline ble nullstilt etter år ett, gikk det 44,5 år (95 prosent CI: 40,4-48,5) før EDSS 6 blant de pasientene som hadde oppnådd NEDA-3 det første året, mens der bare gikk 29,6 år (95 prosent CI: 24,2-35,0) for dem som ikke hadde oppnådd NEDA-3. Denne forskjellen var på samme måte signifikant med p < 0,001.
Blant de pasientene som ett år etter diagnosen ikke oppnådde NEDA-3, oppnådde ikke 70 prosent ett parameter, 28 prosent ikke to, og to prosent oppnådde ingen av de tre parameterne. De mest alminnelige årsakene til å ikke oppnå NEDA-3 var nye lesjoner på MR-skanning (63 prosent), nye attakker (50 prosent) og forverring af EDSS (25 prosent).